Foto: Pixabay. En ung vakker jente som viser takknemlighet.
Del saken
  •  
  •  
  •  

Forskere har kommet langt i å kartlegge hva som gjør mennesker lykkelige og hva som bidrar til at lykken vedvarer.

Lykkelige mennesker ser ut til å ha en del fellestrekk som vi kan ta for oss som start i denne artikkelen. Disse enkle fellestrekkene får oss kanskje til å tro at lykken er så enkel, men er det egentlig feil?

Fellestrekk for lykkelige mennesker:

Lykkelige mennesker har gode relasjoner rundt seg og de er også flinke til å leie disse forholdene.
De har konkrete mål, ambisjoner og delmål

Når de møter livsutfordringer har de klare mestringsstrategier, de er oftere tilstede i øyeblikket og fokuserer på det som skjer rundt av gleder.

De har fysisk helse, trener og er ofte aktive. Kun 2 prosent av personer med universitets- og høyskoleutdanning svarer at de aldri trener eller mosjonerer, mens det gjelder 11 prosent blant personer som ikke har utdannelse utover grunnskolen, skriver NTB

Illustrasjonsfoto: Kyrre Lien / SCANPIX

Lykkelige mennesker har rett og slett gode vaner som du også kan integrere i hverdagen din.

Lykkelige mennesker er også lite opptatt av hva lykke er, simpelheten fordi de bare er tilstede i øyeblikket og dveler ikke ved verken fortiden eller fremtiden. Kanskje er noen født lykkelige eller ulykkelige?

Psykolog Gunvor Marie Dyrdal, som har doktorgrad i positiv psykologi, tror også at man absolutt kan påvirke egen lykkefølelse. Hun sier til Kvinneguiden at det er ulike faktorer som må være til stede gjennom livet for at du skal kunne oppnå et høyt nivå av velvære, eller lykke, over tid.

Men man skulle nesten trodd at lykke var et universelt ord der vi hadde felles forståelse av ordet og hvordan lykken kan oppnås. Det er imidlertid ulike måter å nå lykke på og den buddhistiske måten ser ut til å være langt enklere enn det vi har innbilt oss i Vesten.

Ettersom mange i dag tenker at de må ha god økonomi, drømmekroppen, eiendommene og opplevelsene for å oppnå lykke, kan vi grave litt dypere i hva buddhistene mener er veien til lykke og hvordan de definerer lykke. I buddhistisk tenkning er lykken like smittsomt som angst og tristhet. Det betyr at mennesker som er lykkelige gjør andre mennesker lykkelige, og de bidrar også til at verden rundt dem blir lettere og mer harmonisk å leve i.

Credit:
AFP
Fotograf:
Tang Chhin Sothy

Medfølelse

I buddhistisk lære går medfølelse og lykke hånd i hånd. Buddhismene har en ydmyk måte å lette på andres lidelse ved å selv ta på seg deres lidelse for å befri dem fra ulykkelighet. Medfølelse fra buddhistisk perspektiv er å praktisere forståelsen av andres smerte og lindres dens hyppighet. Dersom du ser at din partner lider av en forferdelig samvittighet og valget er mellom å kjefte eller tilgi. Tilgivelse befrir to stykker fra lidelse. Den som har begått feil, og den som føler seg urettferdig behandlet. Vi glemmer ofte at sinne er en irrasjonell følelse som både stagnerer kommunikasjon og lykke. Mens den irrasjonelle følelsen pågår er det nærmeste umulig å vise medfølelse, men skal vi tro den buddhistiske læren så kan slikt innøves og mestres.

Så hva har lykken med medfølelse å gjøre? Buddhismen er klar på at du ikke kan være lykkelig uten å indre fred og balanse. Det vil også være svært vanskelig å føle lykke dersom du har sinne og frykt. Disse to fratar deg både indre ro og balanse.

Lykken er ofte knyttet til kjærlighetsforhold og det er ikke så rart. Forelskelse er en lykkebringende ekstase som bringer oss nærmere himmelen enn noe annet. Men den er kortvarig, og den trenger både tid og pleie. Men kjærligheten er stødig dersom to mennesker velger å bruke tid og resurser på hverandre. Kjærligheten i buddhismen og kjærligheten i vesten er ulike skal vi tro buddhismen selv.

I Vesten er kjærligheten mellom to mennesker som deler gjensidig beundring og respekt for hverandre. Det krever to aktive deltagende individer som er villige til ofre noe. Men i buddhistisk tenkning er kjærligheten en tilstand, altså en følelse som du på uselvisk måte gir til en annen person. Uten noen forventninger til gjengjeld.

Med andre ord er kjærligheten i Vesten og den buddhistiske kjærligheten to motstridende konsepter. Den ene krever og ønsker likestilling mellom det som gis, og den andre gir uten forventning. Den ene gir for å få mens den andre gir for å både lindre den andres smerter og fylle deres beger.

Hvordan fungerer det i en verden der vi blir bedt om å kreve det vi «fortjener»? Kanskje står dette i veien for vår lykke uten at vi helt registrerer at vår indre ro blir forstyrret og dermed ulykkelige ufrivillig?

Lykken kan læreres gjennom takknemlighet
Ja, det stemmer faktisk. Du finner mye å være takknemlig for når du først fokuserer på hva du er takknemlig for. Det finnes individer som har all verdens goder inkludert kjærlige mennesker i livet sitt, fint hus, pene biler, gode jobber og store nettverk, men disse klarer likevel ikke å mestre lykksalighet.

Forskningen er veldig opptatt av hva som gjør folk bevisst på sin egen lykksalighet. Takknemlighet er et fenomen flere og flere blir bevisst på. Når vi er takknemlige for det vi har, blir vi også mer bevisste på hva vi faktisk har. Takknemlighet henger sammen med hvem vi er og hvordan vi oppfører oss mot andre. Når vi ser det som er rundt oss og ser de positive tingene med livet vårt, kan vi også konkludere med at vi har funnet en indre ro som er verdt å utstråle.

  •  
  •  
  •