Pride parade i Gauhati, India, søndag 3. februar 2019. Illustrasjonsbilde.(AP Photo/Anupam Nath)
Del saken
  • 252
  •  
  •  

Diskusjonen som her tar utgangspunkt i en artikkel på BBCNews, er ikke ny, men såpass interessant at vi følte det var sin plass å ofre noen linjer på temaet.

I forbindelse med kjendisutgaven av Big Brother UK i fjor, oppsto en diskusjon etter at den transseksuelle India Willoughby spurte en annen mannlig deltaker, en RnB sanger ved navn Ginuwine, om han ville date en transkvinne.

Hun fikk et høflig, men avvisende svar. India hadde tilsynelatende problemer med å forstå hvordan en mann, som innrømmer å like kvinner, faktisk har betenkeligheter med å innlede et forhold til en transseksuell kvinne.

Dette skapte stor diskusjon både inne i «huset» og selvsagt ute i twitter-zone. Svært mange anklaget Ginuwine for å være transfobisk, og at det var diskriminering å ikke ville gå ut med en transseksuell.

En twitter-bruker siteres slik:

– Hvis du har seksuelle preferanser som diskriminerer transkjønnede menn eller kvinner, da er du transfobisk.

Nå kan man kanskje tro at dette er et utvalgt eksempel uten kontakt med virkeligheten, dette er vel ikke det normale? Hva sier den akademiske elite?

Dr Liadh Timmis, som spesialiserer seg i «seksuell orientering og kjønnsidentitet» ved Kings College i London, er ikke i tvil om at Ginuwine har opptrådt transfobisk. Argumentasjonen er omtrent: Ulike faktorer skaper tiltrekning, som bryststørrelse, hofter etc. En transseksuell kvinne kan også ha former. Ergo:

– Å være uvillig til å date en kvinne fordi hun er transseksuell, og ikke basert på individuell stimuli, er noe jeg vil beskrive som transfobisk.

Les også: Transaktivister bryr seg mer om seg selv enn sårbare barn og unge

Hva med homofile?
Det virker som en naturlig konklusjon at det dermed er homofobisk om en heteroseksuell ikke vil gå ut med en mann, bare fordi det er en mann. Men så enkelt er det ikke.

For i kjønnsforskernes og transaktivistenes tankeverden så er det et aksiom, altså en grunnsetning som aksepteres uten bevis, at du faktisk er det kjønnet du identifiserer deg som. Dermed er det naturlig at Bruce Jenner bare ved å skifte navn og kle seg ut som kvinne kunne bli kåret til Woman Of the Year. For han/hun identifiserte seg som kvinne, og da var han også kvinne.

At så og si ingen seriøse biologer støtter dette betyr ingenting, for den eneste vitenskapen som betyr noe i slike miljøer er ikke-viten som kjønnsstudier, «Queer Studies» etc. Og innenfor disse «fagområdene» er enigheten om de postmoderne idéene total.

Hva kan man gjøre for å unngå å krenke noen?
Nevnte Dr Liadh Timmis mener vi må skaffe mer kunnskap:

– Dette er et filosofisk mer enn et empirisk spørsmål og det er ikke gjort nok nyansert forskning på området ennå.

Så hva skal vi gjøre? Vente i ti år til en eller annen genusteoretiker har «forsket» seg fram til doktorgrad i hvem vi kan og må føle oss tiltrukket av?
Heldigvis er arbeidet i gang. En ny studie viser at svært få heteroseksuelle (1,8% kvinner, 3,3 % menn) ville gått på date med en transkjønnet.

Ikke akkurat overraskende. Det ligger vel nesten i begrepet heteroseksuell?

  • 252
  •  
  •