Foto: Scanpix
Del saken
  • 174
  •  
  •  

Forskeren May Vatne ved OsloMet – storbyuniversitetet har dybdeintervjuet ti personer som har overlevd selvmord, om hva de tenker om selvmordsforsøket de har overlevd, skriver Forskning.no.

Det viktigste funnet ser ut til å være at det å bli betraktet som en som «bare» roper om hjelp, ser ut til å øke skamfølelsen. Hvordan selvmordsforsøket blir forstått av helsepersonell og andre i omgivelsene kan ha betydning for personens opplevelse av skam», konkluderer Vatne i sin studie, ifølge Forskning.no. «Når den eneste muligheten du ser, er å avslutte livet, og det blir oppfattet som noe du bare gjorde for å få oppmerksomhet, oppleves det som krenkende,» sier hun.

«Et selvmordsforsøk som utenfra sett kan virke impulsivt og mindre alvorlig, kan ha utgangspunkt i en lengre prosess der tanker om selvmord etter hvert utvikler seg til et bevisst ønske om å dø. På et tidspunkt oppleves situasjonen uutholdelig,» presiserer hun overfor forskningsmagasinet.

Studien viser hvor viktig det er at fagpersoner hører mer på hva pasienten selv sier og ser situasjonen fra deres side. Et eksempel er å snakke med pasienten om både selvmordsfare og hva som kan gjøre livet verdt å leve. «Kun da kan vi få en mer helhetlig forståelse av situasjonen og i samarbeid finne fram til hva som kan styrke den enkeltes håp og livskraft», mener hun.

Seks menn og fire kvinner i alderen 21 til 52 år ble intervjuet av Vatne. Alle hadde tatt overdose med medikamenter. De uttrykte at de egentlig ønsket å leve, samtidig som de poengterte at handlingen de utførte hadde til hensikt å avslutte livet. Dødsønsket var selve drivkraften bak selvmordsforsøket. En mann brukte et narkotisk stoff kombinert med medikamenter og kontaktet fastlegen etter fire mislykkede forsøk. Tre intervjupersoner avbrøt selvmordsforsøket ved å varsle andre, fem personer ble funnet av familie og venner som kontaktet hjelpeapparatet, og en ble forhindret fra å gjennomføre en alvorlig selvmordplan ved tvangsinnleggelse, skriver Forskning.no.

Vatne forteller om mennesker som har kjempet med suicidale tanker over tid – ofte i dyp ensomhet. Ens egne og andres oppfatning av selvmordstanker som unormale kan bidra til at mange holder selvmordstankene for seg selv. Det å søke hjelp kan i seg selv oppleves skamfullt. Deltakerne snakket om skammen over å ikke mestre livet, og også over å ha forsøkt å ta sitt eget liv, men at de hadde «feiga ut» ved å varsle andre om overdosen de hadde tatt. Vatne tror at en åpnere holdning der helsepersonell utforsker selvmordsforsøket som en normal reaksjon på en uutholdelig livssituasjon, kan gjøre selvmordtemaet lettere å snakke om og bidra til at terskelen for å be om hjelp i tide, blir mindre.

Høye selvmordstall er et stort samfunnsproblem i Norge, skriver Forskning.no. Ifølge Folkehelseinstituttet varierer tallene på selvmordsforsøk mellom 4000 og 6000 årlig, men ettersom feltet er lite forsket på, er tallene usikre. En del ulykker kan for eksempel være skjulte selvdrap.

«Det er viktig å få dele vanskelige tanker og følelser med noen. Ved å snakke om det i livet som har økt presset, kan den uutholdelige psykiske smerten lindres», påpeker Vatne. Flere av personene som Vatne intervjuet, hadde likevel aldri snakket med noen om det som skjedde.

Ikke med familie, fastlege eller andre. «Selv om deltakerne skammer seg over selvmordsforsøket, og det er vanskelig å snakke om, så uttrykker de likevel et savn etter å snakke om den traumatiske hendelsen. Noen uttrykte etter intervjuet at samtalen med meg nettopp var en hjelp til å forstå det som hendte og sette det inn i en sammenheng i eget liv», forteller hun til Forskning.no.

Deltakerne i studien beskrev ulike følelser ved tanker om fremtiden. Noe av det som kom mest frem var engstelsen og frykten for at selvmordstanken igjen skulle ta overhånd. For noen var frykten knyttet til å leve med en psykisk lidelse, og kunnskapen de satt med om selvmordsrisiko knyttet til denne. Tidligere selvmordsforsøk anses som en sentral risikofaktor. Forskeren tror at gjennom det å invitere til å snakke om selvmordsforsøket, om det som skjedde i forkant, og også om tanker vedrørende fremtid, så kan denne type frykt komme frem. Likevel kan det være til god hjelp. «Å bli bevisst den delen i seg som ønsker å leve, på tross av at tanken på selvmord fortsatt er en mulighet, kan forstås som et viktig vendepunkt for å snu energien mot livet.

De må få tak i sin egen drivkraft, og det er derfor veldig viktig å ha noen å være i dialog med», sier Vatne.

  • 174
  •  
  •