28000 år gammel hodeskalle av en Homo Sapiens, "Cro Magnon", The Old Man", funnet i Dordogne, Frankrike. (AP Photo/Francois Mori)
Del saken
  • 92
  •  
  •  

Forskerne finner ingen spor etter typiske kvinne- og barneaktiviteter på neandertalerboplasser. Var det en dårlig arbeidsdeling som gjorde at de døde ut?

Dette er spørsmålet Erik Tunstad stiller i et nytt innlegg på forskning.no. Forskere spekulerer på om neandertalerne ikke hadde så tydelige kjønnsroller som oss, så kanskje kvinnene var med på mammutjakt? Men var denne likestillingen medvirkende til at neandertalerne døde ut?

Mennesket som andre dyr
For svært lenge siden virket evolusjonen raskere enn menneskets kreative påfunn. En Homo erectus for 500 000 år siden, brukte de samme redskapene som forfedrene mer enn en million år tidligere. Mennesket endret seg evolusjonært, men uten kreative, nye idéer.

Kanskje erectus var for dum, eller er forklaringen noe helt annet? Erectus kan ha manglet viljen og motivasjonen til å tenke nytt.

Så vi må stille spørsmålet: Hvordan betraktet Homo erectus sitt redskap?

Var en steinøks noe man tenkte over? Hadde den en verdi? Kunne du få noe for den, dersom du gjorde den enda finere eller bedre? Eller var den bare en forlengelse av kroppen?

Hvis det var det siste som gjaldt – hvorfor da i det hele tatt tenke på å prøve å forbedre den? Uansett hvor mye eller lite intelligens du besitter.

Les også: Vi stammer ikke bare fra neandertalere

Kreative neandertalere?
Neandertaleren hadde større hjerne enn oss. Men kultur spiller en rolle da som nå: Var de mindre kreative?

Erik Tunstad og kona skriver for tiden bok om neandertalere, og de mener at neandertalere ikke var mindre kreative, men hadde et annet fokus sammenlignet med homo sapiens.

De var mindre kreative på kjøkkenet, noe som vises ved få funn av spesialiserte kjøkkenredskaper. Det var lite planter og grønnsaker i kostholdet.

Homo sapiens utnyttet i større grad det naturen hadde å by på, tildels ved hjelp av nokså avanserte teknikker og bruk av steinredskaper på kjøkkenet. Dog må det minnes om at redskaper av stein overlevde, mens redskaper av kurv, tau og lær f.eks. har råtnet bort.

Uansett kan vi ifølge Tunstad fastslå at sapiens brukte mye mer tid på kjøkkenet enn neandertalere. Det er utfra dette at antropologiprofessorene Mary Stiner og Steven Kuhn påsto at neandertalerne levde i et samfunn med mindre forskjell på menns og kvinners roller. Men kvinner og barn måtte jo ha en funksjon, derfor påstanden om en slags likestilling: Kvinnene jaktet, og tok antageligvis med ungene på mammutjakt.

Arbeidsdeling
Selv om neandertalerkvinner var mindre og svakere enn sine menn, var de sannsynligvis sterkere enn en typisk mann i dag. Skjelettene deres viser  skader som tyder på jakt og nærkamp med byttet. Men ikke i like stor grad som sine menn, så de hadde nok en tilbaketrukket rolle i jakten.

Men uansett: Det var en form for likestilt arbeidsdeling. I møtet med sapiens, som hadde en klar arbeidsdeling, skapte dette et handikapp.

Sapiens-mannen fikk mat når han kom hjem, selv om jakten var mislykket. Og kvinnene spesialiserte seg på matauk, ved å samle røtter, bær etc. Mennene ble bedre jegere og kvinnene tok bedre vare på barn og familie. Dette ser vi i alle jeger/sanker samfunn som har overlevd evolusjonens brutale utvelgelse.

Det er arbeidsdeling som betyr noe, ikke at kvinnen nødvendigvis skal holde seg på kjøkkenet. Arbeidsdeling er en eldgammel form for samlebånd: Det er svært effektivt.

Men hvis begge kjønn gjør det samme, så øker det risikoen for sivilisasjonens eller rasens undergang. Eller er vår moderne sivilisasjon usårbar for dette fenomenet, siden vi faktisk er svært spesialiserte med tanke på hvilke type arbeid vi utfører?

  • 92
  •  
  •