Fotocred: rawpixel /Pixabay
Del saken
  • 6
  •  
  •  

Å oppdage at partneren er utro, kan være en stor belastning og blir ofte en stor utfordring for parforholdet. Også den som er utro vil kunne oppleve store problemer dersom utroskapen blir avslørt.

Dette har Frode Thuen og Tron Omland kartlagt i en spørreundersøkelse som er delt ut til par som går i terapi. Resultatene er godt beskrevet i konklusjonene, men siden det er nokså akademisk skrevet og ganske tunglest, vi vi forsøke å trekke ut de viktigste funnene i denne artikkelen.

Utroskap defineres som situasjonen hvor den ene parten i et etablert parforhold inngår en intim, emosjonell og/eller seksuell relasjon til en annen person, uten den andre parts kjennskap til og aksept av denne relasjonen. Utroskap oppleves ofte som svik og tillitsbrudd. Utroskap kan handle om en enkeltstående hendelse (sidesprang) eller varige relasjoner.

Uansett hvordan utroskapen foregår, vil det ofte føre til krise og konflikter hvis det oppdages. Det er vanskelig å fastslå sikkert hvor utbredt utroskap er, men Thuen/Omland anslår at omlag 30-40 % av mennene og 25-35 % av kvinnene i ekteskap eller samboerskap har vært utro minst en gang i livet.

I mellom 20 til 50 % av tilfellene fører utroskap til samlivsbrudd. Men det er viktig å understreke at det ofte er samlivsproblemer som er den utløsende årsak til utroskap, så årsaksforholdet er ikke fastlagt. Uansett fører utroskap som en del av et samlivsbrudd ofte til at bruddet blir spesielt sårt og uforsonlig.

Å oppleve utroskap kan øke risikoen for klinisk depresjon, men her har man kun undersøkelser med svært begrenset utvalg.

Kliniske beskrivelser av psykiske reaksjoner på utroskap viser ofte til klare likhetstrekk med posttraumatisk lidelse: invaderende tanker, fantasier og minnebilder, innskrenkning av interesser, aktivitet og utfoldelse, uro og overfølsomhet. Derfor har man integrert krisepsykologi i forståelsen av utroskap.

Mange variabler har betydning for hvor alvorlige reaksjoner man får etter å ha opplevd utroskap. Noen eksempler:

– Det har stor betydning om utroskapet er avsluttet, eller om det fortsatt pågår

– Hvordan utroskap avsløres er også viktig: verst er det når en annen utenforstående avslører utroskapet. Best går de i de tilfellene hvor enten utroskapet innrømmes, eller noen blir tatt på fersk gjerning.

Så man bør virkelig tenke seg om før man er en «god venninne» og avslører utroskap utført av venninnens partner. Da er det bedre å forsøke å jobbe for at partneren innrømmer dette selv.

– Tiden siden utroskapet ble avslørt spiller ikke overraskende inn, men kun for den bedratte parten. Tid leger sår.

Så og si alle som har opplevd utroskap opplevde det som smertefullt. Det gjelder både den utro og den bedratte.

Glass og Wright (1997) har beskrevet hvordan utroskap rokker ved våre grunnleggende antakelser om parforholdet, om partneren og om parforhold i alminnelighet. Man kan ikke lenger føle ubetinget tillit til partneren, eller noen fremtidige partnere, og man kan aldri lenger føle seg helt trygg på at det ikke skjer igjen. Man mister evnen til forutsigbarhet og opplever at man mister kontroll. Dette kan igjen lede til angst, depresjon og skam.

Jordan B. Peterson

Den kjente canadiske professoren Jordan B. Peterson har beskrevet dette i sin fabelaktige bok «12 Rules for Life: An Antidote to Chaos». Vi avslutter med noen utdrag fra boken:

– Tenk deg en lojal, ærlig gift kvinne som plutselig konfronteres med mannens utroskap (…) Hun har betraktet mannen som ærlig, hardtarbeidende, kjærlig og pålitelig.

– Hennes teori om mannen kollapser, og blir erstattet av noe helt annet: en kompleks, skremmende fremmed. Det er ille nok i seg selv. Men det er bare halve problemet. Hennes teori om seg selv kollapser også (…) hun er ikke lenger den «elskede, sikre og verdsatte partner». Kanskje hun aldri har vært det.

Peterson beskriver videre hvordan både fortid, nåtid og fremtid forandres:

– Fortiden er ikke lenger hva den var (…) Nåtiden er kaotisk og ubestemmelig (…) Og på samme måte forandrer fremtiden seg til noe den ikke var ment å være.

Eller som Tom Waits synger i nydelige Yesterday is here:

Today´s grey skies – Tomorrow is tears – You´ll have to wait till yesterday is here

Denne identitetskrisen og tap av fortid, nåtid og fremtid kan lamme et menneske – og her ligger muligheten for depresjon, angst og livskrise – men også et spire av håp om en nyvunnet frihet, en mulighet til å bygge en ny identitet. Som den danske eksistensielle filosofen Kierkegaard har beskrevet det i sin «Angst og beven»: angsten er konsekvensen av en slags påtvunget, uønsket og skremmende frihet. Håpet ligger i å kaste seg ut i det ukjente (det store spranget) og kanskje komme ut på den andre siden som et bedre og sterkere menneske.

Frihet er krevende – men i friheten bor det muligheter.

  • 6
  •  
  •