Megan Rapinoe, bedre når hun spiller fotball enn når hun opptrer som politisk korrekt aktivist. (AP Photo/Kathy Willens)
Del saken
  •  
  •  
  •  

Fotball-VM for kvinner er nylig avsluttet, og mesterskapet har på alle måter vært en suksess, med gode TV-tall og fulle tribuner. Men suksessen har en bismak.

USA vant som ventet, etter at de slo ut hjemmefavoritten Frankrike i kvartfinalen var det ikke særlig tvil om sluttresultatet. Det er ellers gledelig for kvinnefotballen med knall gode seertall, stort sett fulle tribuner og massiv medieoppmerksomhet.

Samtidig bør man merke seg at det var flere menn enn kvinner som faktisk fulgte kampen om pokalen. Fotballinteressen er større blant gutter en jenter, og dette gjelder selv når det handler om VM for kvinner.

Kvaliteten så som så

Som fotballinteressert nordmann var den norske innsatsen skuffende, tilnærmet elendig. De individuelle ferdighetene er på et ekstremt lavt nivå, med enkelte hederlige unntak (Guro Reiten og Caroline Graham Hansen).

Mest imponerende var kanskje Japan, som viste tekniske ferdigheter på høyt nivå, men som dessverre hadde både fysikken og tilfeldighetene mot seg.

USA vinner altså, og Nederland var svake i finalen. Men det man husker best etter dette mesterskapet er ikke det sportslige, dessverre.

USAs superstjerner ønsker tydeligvis ikke at fokuset skal være på det rent sportslige. Feiringen til Morgan etter målet mot England var intet annet en smakløst, latterlig og direkte usympatisk. Dette handler ikke om kvinner eller menn: Det handler om folkeskikk.

Morgan avviste kritikken som kvinnefiendtlig, og mente menn feiret målene sine ved «å ta tak i ballene eller whatever», og at det kreves at kvinner er mer ydmyke.

 

Men dette stemmer jo ikke. Mannlige fotballspillere blir også kritisert når de feirer på en kritikkverdig måte. Den patetiske hysjingen som er typisk for spillere som sliter og endelig scorer et mål er latterlig, uansett kjønn. Stefan Johansen er et eksempel på dette, som hysjet på pressen (som hadde kritisert hans prestasjoner) da han endelig scorte et mål for landslaget.

Sport og politikk

Så er det sammenblandingen mellom sport og politikk. VMs toppscorer Megan Rapinoe, som også ble kåret til turneringens beste spiller, har brukt enhver anledning til å snakke om alt annet enn fotball. Hun har sagt at det er umulig å vinne VM uten homofile spillere. Hun har skjelt ut Trump og sagt at hun selvsagt ikke vil møte opp hvis hun blir invitert til Det hvite hus (I`m not going to the fucking White House). Så topper hun det hele med å takke ja til Chuck Schumer, Demokratenes gruppeleder i senatet, når han inviterer henne og laget.

Og hun har snakket om «likelønn». De kvinnelige spillerne fortjener like høy lønn som de mannlige, mener Rapinoe. Selvsagt helt uavhengig av inntektene, til tross for at det er massive forskjeller. Men så lenge det kan forkles som kvinnekamp og feminisme så svelger politikere og medier det rått.

Det er et ubestridelig faktum at kvinnefotball genererer minimale inntekter sammenlignet med herrefotball. Så hvis man skal oppnå lik lønn så må penger fra herrefotball overføres til kvinnefotballen i langt større grad enn det som allerede skjer.

Gjennomsnittlig antall tilskuere i Toppserien for kvinner i 2018 var 254.
Gjennomsnittlig antall tilskuere i Eliteserien for menn i 2018 var 5854.

Å kreve lik lønn blir som å kreve at Sputnik skal tjene like mye penger som Miley Cyrus. Det henger ikke på greip.

Kun greit så lenge det er politisk korrekt

Rapinoe kritiserer Trump, snakker om homofiles rettigheter og ønsker «likelønn». Det blir akseptert og applaudert. Men er det noen som tror at hun hadde blitt hyllet hvis hun snakket om at den illegale innvandringen til USA måtte reduseres, eller at Donald Trump er en flott president? Hva om hun hadde uttalt at USA vant på grunn av de mange heteroseksuelle spillerne? Hva om hun stilte i en MAGA-caps?

Selvsagt ikke, hun hadde blitt utskjelt i alle kanaler. Det er greit å ytre seg politisk så lenge man kritiserer og distanserer seg fra «the deplorables». Men det er nettopp blant disse «avskyelige» menneskene man finner mange potensielle tilhengere av Rapinoe og laget hennes. For amerikanere elsker sine idrettshelter, uansett kjønn.

Rapinoe og Morgan skyver fra seg halve befolkningen i USA, og dette er ikke særlig smart hvis målet er å tjene like mye som gutta. Alle som liker fotball feirer ikke seieren med å rope fuck Trump, for deretter å etterlyse demokratisk valgseier i 2020 slik at man kan kaste rasisten ut av Det hvite hus.

Alt bør ikke være politikk. Hollywood blør penger fordi de prøver å ta politisk korrekte standpunkter. Det er ikke nødvendig for kvinnefotballen å gå i samme fella. Bruk heller energien på å bli best mulige fotballspillere.

Amerikanske TV-seere stemmer med fjernkontrollen. Når USA vant VM i 2015, var det omtrent 25 millioner amerikanere som fulgte finalen. Det ble slått opp at dette var mer enn antallet som så VM-finalen for herrer. Men USA deltok ikke i sistnevnte. En falsk analogi.

Uansett: Dette året et antallet TV-seere kraftig redusert i USA. Det anslås i underkant av 15 millioner seere. Med andre ord: Megan Rapinoe & co har startet en bevegelse som gjør at stadig færre gidder å følge med på kvinnefotball. Noe som er trist for de som faktisk har døtre som ønsker å spille fotball og KANSKJE, med sykt talent, masse trening og litt flaks, kan leve av det på sikt.

Forøvrig vil jeg avslutte med en ørliten konspirasjonsteori: Siden Rapinoe og Morgan sto helt likt i kampen om å bli toppscorer, var det litt mystisk at Rapinoe ble byttet ut noen få minutter før slutt i finalen. Dette medførte at Morgan fikk flere spilte minutter enn Rapinoe, og dermed ble Rapinoe kåret til turneringens toppscorer.

Tilfeldig?

Annonser
  •  
  •  
  •