Uma Thurmans datter Maya Hawke sliter med angst og depresjon under pandemien. Foreldregenerasjonen har ødelagt alt, mener hun. Foto: Jean-Baptiste Lacroix / AFP)
Del saken
  •  
  •  
  •  

Maya Hawke (21) er kjent fra serien «Stranger Things». Hun er dessuten datteren til superstjernene Uma Thurman og Ethan Hawke.

Mye tyder på at hun har hatt en rimelig privilegert oppvekst. Men allikevel mener hun at foreldregenerasjonen har ødelagt alt for hennes generasjon. Eller som hun sier på sitt morsmål:

«My parents’ generation fucked us.»

– Vi er så irriterte på våre foreldres generasjon. De hadde det så lett. De var alle sammen ruset og kjørte rundt i kule, bensinslukende biler. De ødela miljøet, og slapp unna krig, pest og pandemier, sier Maya i et intervju med Nylon.

Maya Hawke er datter av superstjernen Uma Thurman, her i filmen «Kill Bill vol. 1». Foto: Nordisk film

Måtte flytte hjem

Blant annet plager det den unge skuespilleren, modellen og musikeren at hun måtte flytte hjem igjen:

– Jeg flyttet ut og fikk orden på livet mitt, og ble en person. Og så kommer denne sykdommen og sier: Ha ha, bare tulla! Du er et barn, og du bor med foreldrene dine.

Isolert hjemme med fire yngre søsken, i en evig kamp om «plass på sofaen», og en «betydelig mengde gråt», føler Maya «konstant angst og konstant intethet».

Les også: Folk er lei av kjendisenes posering i coronakrisen

I «Stranger Things» spiller Maya moteriktig nok en sterk «queer» jente. Hun innser at hun er heldig, men føler seg allikevel «deprimert og forvirret».

– Vi er i tyveårene, vi skulle egentlig  ha det morsomt, dope oss og feste. Men vi må i stedet gå på SoulCycle og forsøke å leve lenger enn planeten. Vi har en forferdelig president, det er veldig irriterende. De har virkelig ødelagt alt for oss.

Maya sier tonnevis av hennes unge bekjentskapskrets er rammet av corona, noe som er nokså spesielt, siden corona i resten av verden stort sett har rammet eldre mennesker. Hun beskriver hvordan Corona-krisen har ført henne gjennom sorgens fem stadier:

– Først var jeg sint. Så var jeg i fornektelse. Så var jeg i en forhandlingsposisjon, og trodde jeg skulle fikse alt. Nå har jeg resignert, jeg er litt sånn: Dette er mitt nye alltid.

 

  •  
  •  
  •