Sverige har endret sin definisjon av hva som er voldtekt. Bør Norge gjøre det samme? Illustrasjonsbilde, Pixabay
Del saken
  •  
  •  
  •  

Juridisk rådgivning for kvinner (JURK) og Amnesty etterlyser en samtykkelov, hvor voldtekt defineres som sex uten samtykke. 

En slik lov ble innført i Sverige i 2018. Loven medfører at at en person i ethvert nytt moment i sexakten skal si ja eller vise vilje til å være med. I juli 2019 ble en svensk mann dømt for voldtekt etter den nye loven. Sosialistisk Venstreparti (SV) har fremmet forslag om å innføre en lignende lov i Norge, men har ikke vunnet frem.

Ragnhild Hennum er professor i offentlig rett ved Juridisk fakultet, Universitetet i Oslo og har forsket på og skrevet mye om seksuell vold. Hun er skeptisk til en slik lov:

– Jo nærmere du kommer jussen, jo mindre tror du jussen er et tryllemiddel for å forandre verden, sier hun til forskning.no.

– Vi er alle enige i målet, dette er uønskede handlinger vi ikke vil skal forekomme. Så er det ulikt om vi tror jussen er det beste virkemiddelet for å endre folks adferd. De som argumenterer for en lovendring sier at det skal sende et signal, det kan jeg være enig i at loven bør gjøre. Men er en bestemmelse i straffeloven virkelig den beste måten å sende et signal til ungdommer?

Store mørketall

Ifølge undersøkelser har 1 av 10 norske kvinner og 1 av 100 norske menn blitt utsatt for voldtekt i løpet av livet, men bare 11 prosent hadde anmeldt forholdet. Antall etterforskede saker har økt kraftig siden 1980, men antall tiltaler står omtrent på stedet hvil. Dette er en internasjonal trend: Antall anmeldelser går opp, tiltalene følger ikke etter.

Nesten 45 prosent av alle anmeldte voldtekter var såkalte festrelaterte voldtekter.

– Når både gjerningsperson og offer, og alle vitner gjerne har vært fulle og alle husker dårlig, da er det vanskelig å få brakt på det rene hva som har skjedd. Det er ikke vanskelig å finne ut at seksuell omgang har funnet sted, men var det frivillig eller ikke? sier Hennum. Slike saker er vanskelig å bevise.

Må snakke mer om voldtekt

Hennum mener man må snakke mer systematisk mmed ungdommen og studenter:

– På kriminologistudiet snakker de kanskje mer om dette, men jeg vet hvor lite vi snakker om voldtekt på jussen. Det er ikke et stort tema hos oss, bare en paragraf blant mange studentene skal lære.

Hennum får støtte fra professor i kriminologi May-Len Skilbrei. Hun advarer mot å binde samtalen om voldtekt kun opp mot straffeloven:

– Loven er teknisk, den skal treffe noe distinkt og brukes i retten av jurister og dommere. Det er ikke rart at den ikke matcher folks erfaringer og følelsesliv. Samtalen om seksualitet bør dessuten ikke bare handle om hva som er innafor og utafor loven.

 

 

  •  
  •  
  •