illustrasjonsfoto: Mitt kjærlighetsliv volder meg ingen kvaler, Jeg elsker meg selv og har ingen rivaler.- Fredrik Stabel Pixabay/ geralt
Del saken
  • 10
  •  
  •  

Overskriften kan tolkes dithen at vi ikke trenger noen andres kjærlighet, men det jeg egentlig forsøker å skrive er at vi ikke trenger andres aksept og anerkjennelse for å være lykkelige.

Den anerkjennelsen og kjærligheten vi søker må vi først kunne gi oss selv. Vi har fra fødselen av vært avhengige av omsorg og aksept av andre. Når spedbarnet suger til seg melk fra moren, er han avhengig av at moren er mottakelig for å gi omsorg og aksept slik at dette lille barnet opplever samarbeid. Så blir vi eldre og må jobbe for denne type omsorg og aksept fra klassekamerater og familie.

Vi lærer tidlig å underkaste oss lover og regler for å unngå sosiale sanksjoner. Det å bli avvist er vår største frykt, fordi vi alle har et iboende behov for å bli akseptert. Det å bli avvist kan i mange tilfeller gjøre så vondt at vi kobler vår selvfølelse på andres aksept.

Men som voksne kan vi ta dette altfor langt der vi opptrer selvutslettende for å bli akseptert av partnere og kollegaer. Kanskje må også utseendet fikses på av en kirurg for å føle oss bra nok for omgivelsene, men jeg personlig tror ikke at det fins en eneste operasjon som kan fikse et ødelagt selvbildet. Men mener selvsagt at alle voksne kvinner og menn får bestemme over egen kropp. Det er ingenting galt med plastisk kirurgi, så lenge den som opereres har det fint med seg selv med og uten operasjon. Ideelt sett burde alle som tar operasjon først jobbe med seg selv og sin mentale helse. Så får det vakre innvendig speile det vakre utvendig.

Aksept må komme innenfra

En slik aksept må komme innenfra og internaliseres. Det forutsetter selvsagt at vi tar oss mange skumle turer innover oss selv og blir kjent med de mest usikre sidene våre. Det virker imidlertid ikke som om dette er en vanlig praksis når vi ser realityserier som Ex On The Beach eller Paradise Hotel.

Nå nylig opplevde to foreldre alle foreldres verste mareritt da deres datter forsvant fra storesøsterens hjem. I de neste dagene og fremdeles ble det publisert et Instagram- bilde der hun helt klart har manipulert bildet til å bli ganske så ulik seg selv. Øynene er mye større og mer dukkeaktig, leppene er mer runde og oppblåste, mens nesen er smalere og mer definert. I dag kan du endre utseende med bare en app, og få drømme utseendet.

Utseende

Hva sier dette om den nye trenden der barn og unge føler at de må endre utseendet for å få aksept? Denne trenden er mye farligere enn det vi hittil har gitt uttrykk for. Flere afrikanske jenter jeg kjenner personlig legger ut mange manipulerte bilder av seg selv der de er ni nyanser lysere og der deres neser og lepper er totalt ugjenkjennelige. Vi bør heller strebe etter å oppnå selvaksept for et lykkeligere liv.

Selv har jeg takket nei til å bli retusjert. Hvis jeg forsvinner en dag så må passbildet mitt bli brukt i etterlysningen og ikke et manipulert bilde. Både overdrevet mye sminke og bilde manipulasjon kan endre oss drastisk, og det er på mange måter skummelt. Det er liksom greit at jeg består testen hvis en mann tar med meg til svømmehallen på første date.

Uten skam

Vi må lære våre barn teknikker for å elske seg selv uten skam. Jeg glemmer aldri en morgen da jeg så min fireåring stå og beundre seg selv foran speilet. Da jeg spurte han hvorfor han så så fornøyd ut svarte han følgende: Jeg har så fine krøller!

Akkurat den innstillingen håper jeg at han for alltid vil ivareta som en god og viktig metode som fremmer selvaksept og ubetinget kjærlighet til seg selv.

Som avslutning vil jeg sitere et dikt av Fredrik Stabel:

Mitt kjærlighetsliv volder meg ingen kvaler,
Jeg elsker meg selv og har ingen rivaler.

  • 10
  •  
  •