Multer. Foto. Helge Lurås
Del saken
  •  
  •  
  •  

I min barndom var «moltehent» på fjellet mellom Tessungdalen og Numedal, i Lufsjåtraktene, noe som hørte med.

Vi har en hytte der oppe, som ligger for seg selv uten bilvei. Jeg hadde foreldre som ble urolige når multene begynte å modnes. Da måtte de ut på myrene. De fryktet nok at konkurrende bærplukker skulle komme dem i forkjøpet.

Noen år var gode. Da kunne vi som familie plukke mer enn femti liter på en uke. Min mor syltet, og hun passet alltid på å ha en reserve i frysen når sommeren kom, for det kunne komme «uår» uten så mye som en kart å finne.

Å plukke mye multer ble en måte å oppnå noe på, inkludert anerkjennelse fra mine foreldre. Ikke bare var det den fysiske og mentale innsatsen, men det viste også lokalkunnskap om de «hemmelige» myrene som bare kjentfolk visste om.

Bare fem år gammel var jeg ute på egen hånd og kom stolt tilbake med en liter multer.

De siste trettifem årene har jeg nesten ikke plukket multer, men det skyldes i hovedsak at jeg ikke har vært på fjellet i de meget korte ukene når det er sesong. Men min mor og far har plukket utrettelig og forsynt sine barn med gyllent og fint syltetøy.

Men i år kom jeg på fjellet og fikk lysten tilbake. Ikke egentlig til å plukke en bråte, for min mor hadde vært på rekognosering og kunne slå fast at dette ble er dårlig år.

Forklaringen kunne muligens være fjorårets tørke skal vi tro ekspertene. For det er flere som har merket seg at denne sesongen kan bli skranten.

– Det at det var tørt i fjor, kan ha betydning. En multeplante er flerårig, noe som vil si at grunnlaget for det som skal bli årets sesong, ble lagt i fjor. Det jeg kan tenke meg, kun ut fra kjennskap, er at om det har vært tørt, vil det kunne påvirke antall skudd året etter. Det kan gi mindre vekst, sa Inger Martinussen i NIBIO til forskning.no.

Men det er terapi å ta med en bøtte ut på myrene. Og på en måte er det bra om det ikke er så mye multer, for da kan man ikke lokkes inn i en manisk plukking fra tue til tue.

Å gå i myr og utenom sti på fjellet er tungt. Underlaget gir etter og høye kneløft er en nødvendighet. Men dette er en strålende dag. Skyfritt og tjuefem grader, en bris holder fluene unna og temperaturen behagelig.

Barna er parkert i hytta med besteforeldrene og Resetts redaktør kan fundere over de siste to års begivenheter uforstyrret i et fjellområde hvor hyttelandsbyer heldigvis ikke finnes.

Jeg finner bare en halv liter i løpet av to timer på farten. Kom man opp i 1100 meters høyde var multene fortsatt ikke modne.

Men det er ikke bare fangsten av «viddas gull» som betyr noe, det er de seige stegene hvor tankene roer seg helt.

Annonser
  •  
  •  
  •