(Foto: NTB/arkiv) / Svangerskap / Fødsel / Medisin / Legeundersøkelser / Ultralyd /
Del saken
  • 1
  •  
  •  

Gravide som er misfornøyde i parforholdet har økt risiko for en rekke infeksjonssykdommer.

Det samme har barna de føder, skriver Kjønnsforskning.no, som har gjennomgått en doktoravhandling skrevet at Roger Ekeberg Henriksen ved Universitetet i Bergen.

Studien kan ikke fastslå kausalitet, dvs. at det ene fører til det andre. Men de som rapporterer om misnøye i parforholdet sitt, rapporterer også oftere om sykdom under svangerskapet, og hos barnet i første leveår.

Dobbel risiko

Sammenlignes den gruppen gravide som har lavest tilfredshet med den som har høyest tilfredshet, er det mer enn dobbelt så stor risiko for å bli syk for personer i den første gruppen.

For barna er sammenhengene enda klarere enn for de gravide. Henriksen så på forekomst av åtte ulike infeksjonssykdommer, fra forkjølelse til mageinfluensa og ørebetennelse. Hos barn på opptil seks måneder, var forekomsten av alle åtte infeksjoner forhøyet når mødrene hadde lav partilfredshet.

I avhandlingen viser Henriksen til stressforskning for å forklare sammenhengene mellom dårlige relasjoner og fysisk sykdom.

– Forskning på relasjoner har vært veldig opptatt av de psykologiske faktorene, som depresjon og livskvalitet. Dette er selvsagt viktige og relevante utkommemål. Men da jeg jobbet med mastergraden min, som dreide seg om sjenerthet og somatiske sykdommer, ble jeg overrasket over hvor direkte dette med sosial isolasjon og ensomhet virker på fysiologien, sier Roger Ekeberg Henriksen

– Du har en psykisk opplevelse, men hvordan kan dette bli en sykdom som gjør at du spyr eller har feber eller hoste? Det er en spennende vei. Hvis utgangspunktet er at stress kan gjøre oss syke, har vi lenge sett at det er individuelle forskjeller, og at sosial støtte er viktig for dette, legger han til.

Stress

Stressresponser er helt naturlige for kroppen. De gjør oss for eksempel i stand til å mobilisere raskt for å unngå farer. I slike situasjoner vil noen kroppsfunksjoner prioriteres foran andre, og særlig blir hjernen tilgodesett energi når vi stresser. Når stressresponsen overføres til fosteret under graviditeten, mener evolusjonsforskere at dette er med på å forberede fosteret på verden utenfor.

Men det er ikke naturlig å forbli i en stresset tilstand. Da kan blant annet immunsystemet vårt nedprioriteres, slik at vi blir mindre motstandsdyktige mot infeksjonssykdommer fra bakterier og virus. Og det er denne effekten Henriksen ifølge Kjønnsforskning.no tror slår inn i hans studier:

– Ser man på hjerneforskning og annen forskning på fysiologiske mekanismer, viser det seg at det å ha en partner som er forutsigbar og støttende, kan være avgjørende for ens evne til å takle stress. Motsatt kan stressresponser oppstå ved fravær av sosial støtte.

  • 1
  •  
  •