Illustrasjonsbilde, Pixabay
Del saken
  •  
  •  
  •  

78 prosent av studentene som identifiserer seg som transer, ikke-binære eller skeive (genderqueer) har symptomer på minst én mental forstyrrelse.

Dette er konklusjonen i en undersøkelse utført av Boston University’s School of Public Health, publisert i American Journal of Preventive Medicine. Studenter som tilhører en kjønnsminoritet er fire ganger så utsatt for erfaringer med mentale forstyrrelser enn andre studenter.

Les også: Transaktivister bryr seg mer om seg selv enn sårbare barn og unge

Sarah Ketchen Lipson ledet studien. Hun sier til Reuters:

– De tradisjonelle studieårene sammenfaller med og forsterker utviklingen av omtrent 75 prosent av de mentale sykdommene. Studenter opplever en ny form for autonomi, de lever alene i et nytt sosialt miljø, med nye helseutfordringer og nye former for stress.

– Dette er en viktig periode hvor studentene adresserer sin mentale helse, og ofte ser vi at studenter opplever symptomer (på mentale lidelser red.anm) for første gang. Dette er særlig relevant for studenter som identifiserer seg som ikke-binære, transkjønnede eller skeive.

Les også: Trenger barnehageansatte kurs i kjønnsteorier?

Mange er suicidale

Nesten 60 prosent av studentene med avvikende kjønnsidentitet hadde klare symptomer på depresjon, og mer en en tredel hadde seriøst vurdert selvmord det siste året. Transkjønnede hadde den aller høyeste forekomsten av selvmordsforsøk.

Etter å ha justert for etnisitet, alder, sosioøkonomisk status og andre faktorer, fant forskerne at kjønnsminoriteter hadde mer enn fire ganger så høy risiko for å rammes av svekket mental helse, enn de som aksepterer sitt biologiske kjønn (såkalte ciskjønnede).

Lipson mener at fremtidige undersøkelser bør fokusere på å måle kjønnsidentitet og -uttrykk. Samtidig bør man forsøke å forstå hvordan miljøet på campus påvirker studenter. Hun nevner studentboliger, helseforsikring som dekker hormonbehandling, terapi og kjønnsnøytrale toaletter.

Samtidig etterlyser hun rådgivningssenter og personale som er utdannet i de særskilte problemene studenter med avvikende kjønnsidentitet sliter med.

Det spørs om hun får noen støtte fra transaktivistene, som lenge har kjempet for (og vunnet frem med) at det å være transkjønnet eller kjønnsdysforisk ikke skal defineres som en mental sykdom, men som noe helt naturlig. I mange land regnes det nå som hatkriminalitet å kalle en biologisk mann for en mann.

 

  •  
  •  
  •