Illustrasjonsfoto: Andreas Hillergren/TT NYHETSBYRÅN / NTB scanpix
Del saken
  •  
  •  
  •  

Politiets bruk av kroppsbårne kameraer i Stockholm-regionen gjør at politiet føler seg tryggere, og seksuell trakassering av kvinnelige politifolk har blitt redusert betydelig. Men det filmede materialet blir sjelden brukt som bevis i retten.

Blant det intervjuede polititjenestemennene sier både kvinner og menn at de kroppsbårnee kameraene har økt følelsen av sikkerhet, heter det i en rapport publisert av Brottsförebyggande rådet (Brå) i dag.

Brå`s kartlegging av angrep mot politifolk viser også at angrep med stein, laser og såkalte bangers, samt seksuell trakassering av kvinnelige politifolk, har blitt redusert betydelig i løpet av tiden kameraene har vært i bruk.

– Det er positivt at politiets arbeidsmiljø forbedres, ikke minst ved at færre blir utsatt for trusler og trakassering. Men kameraene ser ikke ut til å ha noen store effekter når det gjelder å redusere vold i form av støt, slag og spark mot politiet.

– Det er sannsynligvis fordi berusede og syke mennesker ikke tilpasser oppførselen sin basert på å bli filmet, sier Fredrik Marklund, etterforskningsleder, Brå.

Opptak brukes ikke i retten

Brås evaluering viser også at politiets måte å bruke kameraene på varierer, blant annet på grunn av mangelen på klare instruksjoner om hvilke situasjoner som skal registreres, skriver Brå i en pressemelding onsdag.

Det er ofte opp til det enkelte polititjenestemann å avgjøre om man skal filme en hendelse eller ikke.

Tilbakemeldinger på hvorvidt det filmede materialet kan brukes er ofte feil. De fleste filmene som ble rekvirert for foreløpig etterforskning, har ikke blitt brukt som støtte for tiltale.

Politiet forventet at visse typer filmer ville være nyttige i retten, mens aktor gjentatte ganger valgte bort filmene til fordel for en annen type bevis

– Hvis filmene skal brukes som bevis i retten annet enn i enkeltsaker, må politiet formulere klare retningslinjer for hvordan, når og hvor de skal filme dem.

– Politiet trenger også å tenke på hvordan de vil bruke kameraene og utvikle strategier og retningslinjer, delvis basert på lovverket, men også basert på lokale behov og forhold, sier Fredrik Marklund.

Fakta

Brå har evaluert et pilotprosjekt der 300 kroppsbårne kameraer våren 2018 ble distribuert til politiet i Botkyrka, Rinkeby og Södertälje.

Hensikten med initiativet var å redusere politiets eksponering for trusler, vold og trakassering i disse områdene og å forbedre arbeidsmiljøet for politifolk i den eksterne tjenesten.

 

  •  
  •  
  •