Metoo-kampanjen startet på Twitter og ble raskt en verdensomspennende bevegelse. Men i våre naboland Sverige og Danmark fikk kampanjen høyst ulik mottakelse, viser en ny rapport. Foto: Fredrik Sandberg / TT / NTB scanpix
Del saken
  •  
  •  
  •  

I Sverge førte metoo-kampanjen til demonstrasjoner og debatter med krav om politisk endring. I Danmark ble derimot bevegelsen omtalt som en heksejakt.

Det viser en ny undersøkelse fra Nordicom ved universitetet i Göteborg. I undersøkelsen har svenske og danske medieforskere gjennomgått hundrevis av medieoppslag om metoo-bevegelsen.

Studien viser at metoo fikk rundt fire ganger så mye oppmerksomhet i de største svenske avisene som i de danske. I tillegg var sakene oftere omtalt på nyhetsplass i svenske aviser, mens de ble henvist til kultur- og debattsidene i de danske.

– Heksejakt
– I Danmark ble metoo framstilt som noe man kan ha ulike holdninger til, ikke som et strukturelt problem som krever svar fra politikere eller endringer i loven. Praktisk talt ingen danske politikere kommenterte saken i perioden, sier professor Jannie Møller Hartley ved Roskilde universitet, som er en av forskerne bak studien.

I Danmark var særlig mannlige journalister kritiske til bevegelsen.

– Fortellingen om metoo som en «heksejakt» og en «ulovlig folkedomstol» gjennomsyrer den danske dekningen. I Sverige ble metoo omtalt som en folkebevegelse og en kamp mot maktstrukturer, sier den svenske forskeren Tina Askanius.

Likestilling
Forskerne mener at forskjellene delvis må forstås i en større sammenheng: I Danmark forsvant kravet om økt likestilling ut av den danske debatten på 1990-tallet og har siden ikke vært ansett som et politisk problem, mens det motsatte gjelder i Sverige.

I Norge førte metoo blant annet til oppvask i de politiske partiene, særlig når det gjelder uønsket seksuell oppmerksomhet og trakassering. I vår fremmet regjeringen også forslag om en lovendring i kjølvannet av metoo, som gir Diskrimineringsnemnda myndighet til å behandle saker knyttet til seksuell trakassering i arbeidslivet.

  •  
  •  
  •