Snart kan kanskje diabetespasienter slikke unna insulinsprøyter. Ny forskning viser lovende resultater. Illustrasjonsbilde. Pixabay/stevepb
Del saken
  • 63
  •  
  •  

Forskere fikk celler i bukspyttkjertelen til å produsere insulin. Det gir nytt håp for diabetes-pasienter, skriver forskning.no.

Bukspyttkjertelen regulerer blodsukkernivået. Hos personer med diabetes skaper immunforsvaret ubalanse i cellene, noe som fører til kontinuerlig høyt blodsukker. Dette må reguleres ved å tilføre insulin ved hjelp av sprøyter.

Inntil nylig trodde forskerne at når vanlige celler først har fått en bestemt og spesialisert oppgave, kan denne ikke endres.

Men en ny studie av forskere ved blant annet Universitetet i Bergen (UiB), viser at kroppens celler er mye mer fleksible enn antatt. Forskerne klart å påvirke cellenes signaler slik at de endrer sin hovedoppgave.

– Ved å påvirke de glukagonproduserende cellene i bukspyttkjertelen, fikk vi dem til å produsere insulin istedenfor. Dette kan føre til en ny behandling for diabetes på sikt, sier professor Helge Ræder på Klinisk institutt 2 ved UiB.

Forsøk på å transplantere omprogrammerte celler fra mennesker til diabetiske mus har vært vellykkede. Studien er publisert i Nature.

Motstandsdyktige celler

Cellene produserte ikke bare insulin, de var også langt mer motstandsdyktige mot immunforsvaret.

– Dette betyr at vi sannsynligvis kan bruke pasientenes egne celler til behandling av diabetes, uten å være så redd for at de omprogrammerte insulinproduserende cellene blir utslettet etter en kort stund, sier Ræder og fortsetter:

– I dag er det mulig å transplantere insulinproduserende celler fra døde donorer til diabetespasienter. Utfordringen er at man bare klarer å skaffe nok donorer til en liten brøkdel av pasientene.

Kan også hjelpe mot andre sykdommer

Ræder tror at den nye metoden ikke begrenser seg til å endre funksjonen til celler i bukspyttkjertelen, men også kan bidra til nye behandlingsformer for flere sykdommer.

– Den evnen som spesialiserte celler har til å endre sin funksjon, kan være viktig i behandlingen av andre sykdommer som skyldes celledød, som nevrologiske sykdommer, hjerteinfarkt og kreft, sier Ræder.

 

  • 63
  •  
  •