Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix
Del saken
  • 101
  •  
  •  

Det er en pågående debatt om hvor irriterende det er å jobbe med småbarnsforeldre som må prioritere å hente i barnehagen istedenfor å delta på siste møtet på jobben.

Barnehagen har også stengetid, og de ansatte der drar hjem når deres dag er over. Men skal folketallet opp, må forståelsen for småbarnsforeldrene øke.

Det som ofte blir en diskusjon i de fleste hjem, er hvem som skal hente barna før stengetid, og hvem som skal ta seg av barnet hvis det blir syk. Mange arbeidsplasser har muligens plassert møtene til siste delen av dagen, noe som skaper problemer for småbarnsforeldre. Et møte som kunne blitt planlagt tidligere på dagen, eller midt på dagen så det ikke kolliderer med barnehagehenting.

Det handler om å inkludere alle, og om å vise fleksibilitet. Noe som igjen gir ansatte som føler seg ivaretatt, og som kan yte mer uten å føle at foreldrerollen står i veien for karrieren eller motsatt.

I Norge har vi noen av de beste ordningene for småbarnsfamilier, der mor kan selvrealisere seg samtidig som hun får være hjemme på fødselspermisjon. Disse ordningene sørger for at vi kan ha barna hjemme uten å bekymre oss for økonomien. Forskningen sier uansett at barnet opplever barnehagen svært stressende før det har fylt ett år. Barnet trenger tid til å knytte seg til sine foreldre, og få den kontinuerlige omsorgen det første året av sin levetid.

Barnets beste er i alle tilfeller i stor fokus her, og det gjør Norge til et av de beste landene i verden å være mor i. Men likevel føder vi får få barn noe som bør vekke bekymring. Når norske kvinner bidrar med 1.62 barn, trekker noen innvandrerkvinner tabellen opp. Kvinner fra Somalia føder 3.16 barn, og andre innvandrerkvinner føder til og med færre barn. Filipinene og Thailand bidrar med 1.28 og 1.38 barn.

Med dårlig samvittighet for å la småen være en av de siste enda en gang, løper vi ofte inn i barnehageporten og klistrer på et smil. Ikke påtvunget, men et smil som indikerer at arbeidsdagen er satt på pause. Dette er for meg dagens viktigste møte, og mobilen og andre distraksjoner er lagt bort. Så gjelder det å være mor og far de få timene barna er våkne, med lekser, lek, middag og kveldstell som er rutinepreget. Dette er helt vanlig rutiner for barnefamilier, om det så er en eller to foreldre. I min hverdag føles det som et privilegium å kunne ha den muligheten til å både ha barn og arbeid så jeg selv kan forsørge dem. Mange er fratatt denne muligheten av ulike grunner, men mange har også gitt fra seg denne muligheten.

Foreldre i arbeid, og spesielt de med mye ansvar, streber etter å prestere like godt som sine barneløse kollegaer. De yter kanskje også mer for å ikke være til bry, og de er motivert til å levere like godt som kollegaer uten barn. Vi vet jo at vi har noen begrensninger, så vi ordner opp etter oss så fort vi får muligheten.

Når den gjennomsnittlige kvinnen i Norge i dag får 1.62 barn sier det seg selv at vi ikke bør skremme folk fra å føde barn. Sammen med de gode ordningene vi har for småbarnsforeldre, bør også toleransen øke slik at kvinner og menn i dag tør å stifte familie. Å hente i barnehagen er en oppgave vi foreldre tar på alvor. De håpefulle barna våre trenger ikke å konkurrere med karriere.

Man kan fint kombinere selvrealisering der man er i full stilling med å være en god forelder. Og hvis noen mener at det er irriterende med omsorgsfulle foreldre, kan de jo bare avlaste disse foreldrene en liten stund. Det kreves nemlig en god del selvdisiplin og mot for å kunne pendle mellom foreldrerollen og karriererollen.

  • 101
  •  
  •