Fotocred: rawpixel /Pixabay

Jeg har tidligere jeg fokusert på vold mot menn, og særlig den psykiske formen som kjennetegnes ved gjentagende hån, latterliggjøring av partnerens prestasjoner, mobbing og såkalt «omsnuing». Kort forklart handler omsnuing om at den kvinnelige partneren snur om situasjoner der hun er voldsutøveren, og gjør mannen om til den som utøver volden.

Målet var å belyse de tabubelagte sidene av vold utført av kvinner der menn er ofrene. Mange lever i dag med ulike grad av psykisk vold, krenkelser og trusler. Felles for mange av disse er at de ønsker om å bryte ut, men de vet ikke hvordan. Når vi tenker mishandling, er det lett å tenke slag, spark og fysisk avstraffelse, men vold er mye mer enn det fysiske.

Psykisk vold er en måte å styre, dominere og skremme et annet menneske på. Enten ved kontinuerlige trusler eller ved degraderende og ydmykende atferd. Sjalusi som utløser utagerende atferd er også en form for psykisk mishandling som mange ikke definerer som vold. De med sjalu utagerende partnere må til en hver tid passe på at partneren ikke blir sjalu eller bli sint. Det vil si at de må unngå situasjoner som kan utløse sjalusi, selv om situasjonen i seg selv er uskyldig og definert som normal høflighet fra omgivelsene. Dette kan medføre at den som blir kontrollert med sjalusi blir utmattet og dermed lettere å holde nede. Voldsutøveren er klar over en slik makt, og den er lett å skjule.

Det er slike partnere som forsøker å kontrollere hvem du er sammen med, og hvor du oppholder deg. Disse er dessuten dyktige på å beskylde sine partnere for å flørte med andre, for på den måten å opprettholde kontrollen. I sosiale situasjoner kan de føle seg ignorert av sine partnere. Dette medfører andre kontrollmekanismer, som for eksempel sabotasje av avtaler. Barn kan også brukes som effektive virkemidler, der målet ikke er barnas beste, men å tilfredsstille den kontrollerende partnerens behov for å bli i posisjon.

For å skremme sin partner kan de bruke bilen som et verktøy for å skremme. Enten ved å kjøre fort, eller bremse hardt for å gi partneren følelsen av å ikke ha kontroll over situasjonen. Som emosjonell utpressing kan de også ty til ødeleggelse av verdifulle gjenstander. Særlig det å få ødelagt gjenstander man har arvet kan oppleves svært traumatisk, og vil ofte utløse en følelse av å miste kontroll. Dette trigger en mestringsfølelse i voldsutøveren, og de styrker sin posisjon.

Mange kobler ikke en mistenksom partner eller en sjalu partner med frihetsberøvelse, men det er både tap av frihet og voldsutøvelse. Denne typen psykisk vold kan være straffbart, og det er en egen bestemmelse i straffeloven §219 som gjelder psykisk vold i nære relasjoner.

Det er imidlertid ikke lett å vite hvor grensen går for psykisk vold, men det er likevel lurt å spørre seg selv om en er offer for psykisk vold dersom noen av de nevnte punktene er aktuelle i ditt forhold. Krenkelser kan bli merkelapper som fester seg til ens identitet. Dette kan senere medføre følelser av skam, og at den som blir psykisk mishandlet får ødelagt selvbilde. Mange får problemer med å etablere et vellykket forhold til seg selv, men også til framtidige partnere. Når man venner seg til å bli tråkket på og underkuet havner man i en slags overlevelsesmodus. Kroppen reagerer med alarmberedskap der offeret får sterk blanding av følelser som frykt og hjelpeløshet.

Men det trenger slettes ikke være vår skjebne eller vårt utfall. Selv i vanskelige situasjoner fins det løsninger om man velger å være proaktiv. Det er lettere sagt enn gjort, men følelsen av hjelpeløshet er en situasjon voldsutøveren setter sitt offer i. Følelsen av mestring er et aktivt valg vi tar som en hyllest til vår egen styrke.

Ingen kan ta ansvar for hva et annet menneske velger å gjøre mot oss, men vi kan til en hver tid velge å ikke finne oss i det.

Selv i de vanskeligste situasjonene fins det styrke, og den styrken kan kun komme til overflaten dersom vi aktivt går inn for å finne den. Offerrollen er helt sikkert behagelig for enkelte, men ingenting kan måle seg med frihet og mestring over eget liv.

Så hvis du kunne velge om igjen: vil du være sjåføren i eget liv, eller passasjeren uten kontroll?

Kilder:

https://www.hjelptilhjelp.no/Samliv-og-foreldre/tegnene-pa-at-du-lever-i-et-emosjonelt-misbrukende-forhold

http://helsenet.info/9/2010/01/tegn-pa-psykisk-mishandling-i-et-forhold.html

https://forskning.no/psykiske-lidelser-vold-seksualitet-sosiale-relasjoner/2008/02/mishandlede-kvinner-mister-seg-selv

https://www.ung.no/oss/lovogrett/110265.html

http://mylips.blogg.no/1344695540_emosjonell_mishandlin.html