Foto: Shutterstock.
Del saken
  •  
  •  
  •  

Alle mennesker har behov for rådgivning flere ganger i løpet av sin livstid. Det kan være i vanskelige situasjoner eller ved vanskelige valg.

Skal vi tro KK finnes det «gode råd» man ikke bør gi, fordi de kan være direkte irriterende for mottaker. Men kan egentlig gode råd blir dårlige bare fordi mottakeren ikke er klar for innholdet? 

Et godt råd er et råd som mottakeren gjerne vil ha, som passer, og som hun eller han er klar til å lytte til og gjerne følge, sier psykoterapeut Marie Holkenfeldt Behrendt, til KK. 

Det ligger nok noe sannhet i dette. Å overkjøre mottaker eller frata mottakeren deres opplevelse og følelsesliv er aldri noen god idè, som for eksempel «jeg vet akkurat hvordan du føler det! Jeg gjorde (…) og det virket». Likevel kan det tenkes at rådet i seg selv ikke er så verst og at det handler mer om hvordan presentasjonen utføres, enn selve innholdet. 

Les også: Forskning: Uttrykket «happy wife, happy life» stemmer med virkeligheten 

Forståelse 

Behrendt har rett når hun sier at det aldri blir et godt råd dersom du ikke forstår det andre mennesket. 

Det kan være fordelaktig å lytte til både de «gode» og «dårlige» rådene. Rådføring handler om å presentere alternativer. Det er du som til syvende og sist tar en avgjørelse og den må være basert på dine egne kalkulasjoner ut i fra de alternativene du har. Faren ved å gi råd, er å ikke nå gjennom. Erfaring tilsier at de som virkelig lytter og forsøker å sette seg inn i situasjonen, er de som når gjennom. 

Gode råd handler ikke utelukkende om timing, slik det kan oppfattes av Behrendt. Det handler om å stille de riktige spørsmålene og være genuint interessert i å hjelpe personen som ber om råd. Det gjør deg også bedre utrustet til å gi gode råd, fremfor råd som blir dårlig mottatt. 

Jeg hadde bare… 

Det kan friste å innta en forenklet posisjon i den andres liv og devaluere problemstillingen ved å slenge ut en «jeg hadde bare (…)». 

Å iscenesette seg selv er lite behjelpelig. Som rådgiver er det din oppgave å sette deg inn i situasjonen til den andre, ikke sette mottaker inn i din situasjon. Det er bedre å snu det til «dersom jeg var i denne personens situasjon, hva hadde hjulpet meg å høre?». Det handler faktisk ikke om deg, men om personen som skal motta rådet. 

Ved å innta en slik posisjon erkjenner du ikke det andre menneskets følelsesliv og det kan resultere i at han eller hun verken føler seg sett eller hørt. Da vil heller ikke rådet du gir bli mottatt, uavhengig av hvor gode intensjoner du har. 

De som ikke ber om råd 

Å sitte på sidelinjen og se mennesker vi er glad i ha det vanskelig kan være hardt. Vi ønsker jo at de menneskene vi bryr oss om skal ha det godt, men det er ikke alltid sånn at vi kan bedre situasjonen ved å gi uønskede råd. 

Noen ganger er det slik at vi trenger noen til å lytte eller kanskje har behov for annen hjelp enn uoppfordret rådføring. Ha tålmodighet og medfølelse med mennesket du sitter ovenfor. 

Les også: Gode relasjoner er avgjørende for vår lykke

Rådet som aldri ble gitt   

Noen ganger er de beste rådene, rådene som aldri ble gitt. 

Å opphøye seg selv til helt i andres liv er en egoistisk handling. Det er ikke din oppgave å løse andres problemer, men å være en støtte for personen du er glad i. Det er en vesensforskjell på å veilede og på å dirigere. Å presentere ferdige løsninger og med det påvirke andres utfall direkte kan være kroken på døren. 

Svarene på hva som er riktig for en selv, ligger nettopp i en selv. Hva som er riktig for deg er ikke nødvendigvis det som er riktig for andre, eller det som er normen. Det er du som best kan ivareta dine interesser, derfor er det du som også sitter med svarene på dine spørsmål. Noen ganger tar det oss lenger tid å komme frem til dem, enn andre. 

Det siste vi trenger da, er at noen forstyrrer prosessen ved å presentere alternativer. Noen ting må vi rett og slett finne ut av oss selv. 

Tips  

Dersom du ønsker å være en god rådgiver til dine nære og kjære kan det være lurt å tenke over følgende:  

  • Ikke ta utgangspunkt i deg selv, sett deg inn i mottakerens situasjon.
  • Still spørsmål som får mottaker til å tenke. 
  • Unngå å formulere rådet som kritikk. 
  • Unngå råd hvor du iscenesetter seg selv: «Jeg hadde…» 
  • Unngå å gi råd som kan oppfattes som pålegg. 
  • Det handler om å hjelpe vedkommende å se hvilke løsninger som finnes. 
  • Vær tålmodig og respekter vedkommendes valg. 
  • Husk at det er den som har skoene på, som vet hvor det trykker.
  •  
  •  
  •