Skipsreder Sigval Bergesen d.y. Foto: Arild Hordnes / NTB / NTB
Del saken

Bergesen begynte som reder med et lite skip i 1934. Da han trakk seg tilbake i 1976 var flåten kommet opp i 27 skip på i alt 5,2 millioner tonn, eller rundt 12 prosent av den norske utenriksflåten.

Han ble født inn i en rederslekt fra Stavanger i 1893. Faren Sigval Bergesen d.e var skipsreder og verftseier. Den yngre hadde lite skolegang og begynte tidlig i shipping. Under Første verdenskrig tapte han stort på spekulasjon, men farens penger reddet han fra konkurs. I farens rederi lærte han sin fremtidige forretning: tankfart og langsiktige kontrakter. 

Men den yngre følte at den eldre ikke slapp han til. Selv om han viste evner og luftet gode ideer. Etter hvert ble han lei og kjøpte sitt eget skip. Men det ble et rivende spetakkel med den eldre og den yngre valgte å gå sin egen vei. Slik oppsto et av Norges aller største rederier, Sigval Bergesen d.y.

Les også: Hans Otto Meyer – Skipsrederen med hjemmebrentfabrikk på hytta og våpenarsenal i kjelleren på Frogner

I forretninger var Sigval Bergesen en suksessfull mann, men privat gikk det ikke så godt. Av hans fem barn ble to gjort arveløse. Han manglet evnen til å se sine egne feil, og hans væremåte var tilnærmet despotisk. Lederstilen overfor medarbeidere var som oftest uforutsigbar, brått kunne han skifte fra en forståelsesfull sjef til det helt motsatte. 

Som forretningsmann var Bergesen helt motsatt, der hadde han en fremragende evne til å tenke langsiktig og se sine konkurrenters styrke og svakheter, og deretter utnytte de. Han hadde en fornuftig risikoforståelse og forsto seg godt på timing. Strategien var forsiktighet, langsiktighet og forutsigbarhet. Men han ble kritisert av blant annet skipsreder Hilmar Reksten. Han gjorde en formue i spotmarkedet på grunn av krig i Midtøsten. Reksten mente at Bergesens langsiktige kontrakter var «husmannsarbeid» for de store oljeselskapene. 

Les også: Hilmar Reksten – skipsrederen som slo seg opp på krig i Midtøsten

Men da shippingkrisen inntraff på midten av 1970-tallet, gikk det nedenom og hjem for Reksten og de andre rederiene i spot. Da kjøpte den langsiktige Bergesen opp deres skip til spottpris.

Skipsreder Sigval Bergesen d.y. feirer jubileum om bord i skipet «Terje Vigen». I uniform, utenfor skipet
Foto Ole Christiansen / NTB / NTB

Sigval Bergesen d.y. hadde kun en sønn, Berge Sigval Bergesen. På slutten av 1950-årene bygde han opp verdens nest største bulkrederi, men så kom han i vanskeligheter og måtte gå med luen i hånden til far. Der møtte han strenge betingelser og måtte undertegne papirer. Far fikk kontrollen, og tok alle skipene til sønnen, men han stoppet ikke der. Sigval Bergesen d.y. gjorde også sin eneste sønn arveløs. Det kuppet viste seg også å være på et svært gunstig tidspunkt. 

Sønnen gav ikke opp. I 1978 undertegnet en alderdomssvekket far en erklæring der sønnen igjen ble arving og medinnehaver i rederiet. Men da Sigval Bergesen d.y. gikk bort i 1980, ble det en rettssak i familien og den eneste sønnen tapte, igjen.