Pride-festivalen arrangeres av FRI, som ønsker at barn lettere skal få "kjønnsbekreftende" behandling. Foto: Pixabay
Del saken
  •  
  •  
  •  

Hvordan vil du reagere hvis din datter ønsker å bli gutt ved hjelp av hormoner og kirurgi?

Er du en av de som er skeptisk til den såkalte kjønnsbekreftende ideologien som vokser seg stadig sterkere, risikerer du nå å bli fratatt foreldreretten. Dette kunne vi lese om i en reportasje i Dagen mandag 24. februar.

Avisen hadde snakket med to bekymrede mødre med døtre som har bestemt seg for at de heller vil være gutter. De fortviler over at «helsevesenet står klar med kniven for å korrigere min datters kropp», som den ene beskriver det.

I stedet for å ta tiden til hjelp opplever hun helsepersonell som heier fram hormonbehandling og kirurgiske inngrep med «hallelujastemning og regnbuefargede ballonger».

Omsorgssvikt, sier sexolog

Dagen snakket med helsesøster og sexolog Ingun Wik ved Helsestasjon for kjønn og seksualitet, som rådgir unge i slike spørsmål. Hun sier til avisen at det kan være snakk omsorgssvikt hvis foreldre ikke støtter kjønnskorrigerende inngrep for sine barn. Hun sammenligner det med fysisk vold.

– Å ha foreldre som ikke anerkjenner hvem man er, er like problematisk som vold. I hjemmet er man opptatt av å forebygge fysisk vold mot barn. Men å ikke få være den man er, er også en form for psykisk vold og omsorgssvikt, sier Wik, som opplyser at helsestasjonen i noen slike tilfeller har samarbeidet med barnevernet. Men hun beroliger med at «det er bare én episode der foreldre har blitt fratatt omsorgen».

Les også: Psykologspesialist: Vi kan komme til å stå overfor en av de største medisinske skandalene siden innføringen av lobotomi

Reaksjoner

Dagen-redaktør Vebjørn Selbekk er kritisk, og skriver på lederplass 25. februar:

«Ikke nok med at det mektige helsevesenet trosser foreldrenes vilje. De holder seg samtidig med et stort og skremmende ris bak speilet, nemlig barnevernet.»

«Vi er (…) rystet over hvordan radikal kjønnsideologi utstyres med helsevesenets godkjenningsstempel og slippes løs på barn og unge med helt uoversiktlige konsekvenser.»

Psykologispesialist Marit Johanne Bruset er psykologspesialist og barnefaglig sakkyndig ved Ålesund Psykologsenter. Hun har tidligere påpekt 80 til 90 prosent av ungdommer som søker behandling for kjønnsdysfori, finner seg til rette i eget kjønn etter puberteten. Forutsetningen er at de ikke blir utsatt for kjønnskorrigerende behandling.

 

 

 

  •  
  •  
  •