Nykøbing, Danmark mars 1965 - Forfatteren Aksel Sandemose på gamle tomter i sin fødeby Nykøbing, eller "Jante", som han kaller den i sine romaner. Her er han sammen med sin kone Hanne Sandemose. Foto: Aage Storløkken / AKTUELL / SCANPIX
Del saken
  • 922
  •  
  •  

Mens feministene fremfører tragikomedie i røde kjoler og gjør skam på kvinner, er tiden inne for at vi snakker om mannfolka og guttene våre.

Vi trenger snakke om hva mangelen på maskulin frigjøring faktisk har gjort med menn av i dag. Og hvem vil være morgendagens menn? Jeg er blant de kvinnene som lenge har savnet at menn er nettopp menn. Når vi ser på hvor dårlig gutter gjør det sammenlignet med jenter på skolen, når vi ser hvor mange unge menn som begår selvmord, hvor mange menn som taper i barnefordelingssaker osv., så skjønner vi at noe er veldig feil. Har sosialismen/feminismen noe med denne skjevheten å gjøre?

Det finnes et stort selvhat i befolkningen, og dette har vi «fått inn med morsmelken». Akkurat som vi har fått inn feminismen på samme måten. «Alt henger sammen med alt» skal visstnok landsmo(r)deren Gro Harlem Brundtland en gang ha sagt, og det ser ut som hun virkelig visste hva hun snakket om. Ingenting er tilfeldig.

Norske menn er forvirrede og tilsidesatte, og har færre rettigheter sammenlignet med oss kvinner. Undersøkelser viser faktisk at mange menn lever i voldelige forhold. Mange holdes nede og slås som gressplener, men ingen tør snakke om det.

Kvinner skal på død og liv inn i mannsdominerte yrker. For å få til dette, selekteres kvinner inn. Ingen har fokus på alle kvinnedominerte yrker, hvor det skrikes etter en dose testosteron. Kan f.eks. nevne sykepleieryrket som består av 90% kvinner. Det samme gjelder ansatte i kjønnsforskningen hvor ca. 90% er kvinner. Kvinneandelen blant ansatte i barneskoler ligger på ca. 80%, i likestillingsforvaltningen på ca. 78% og i barne- og familievernet på ca. 75%. Hvorfor er det så lite fokus på at det ikke er balanse mellom kjønnene i disse yrkene?

Menn føler seg som tapere i det norske samfunnet, men dette er ikke deres feil. Som følge av de skyhøye skilsmissetallene, vokser mange gutter opp helt uten fedre eller mannlige forbilder. For disse guttene (og for så vidt jentene også) kunne et mannlig forbilde på skolen eller i barnehagen betydd veldig mye. Men skolen er kvinnedominert, og er skyldig i en holdningsplassering som vi lenge har vært eksponert for. Det venstreorienterte kvinneveldet i enhetsskolen, det pugge-baserte skolepensumet og ikke minst janteloven har formet oss mye mer enn vi kanskje er klar over?

Alle de oppløste familiene og den generelle ensomheten vi føler på, er et vitnesbyrd om at hele samfunnet er skakkjørt. Ja, faktisk sykt? Jeg ser det som klare sykdomstegn når den viktigste bærebjelken i samfunnet – familien – motarbeides.

Våre nye menn
Nå flommer Europa over av migranter. Jeg tar meg i å undre veldig over at de såkalt «venstreekstreme», som også er de største kritikerne av menn, og helst hvite menn, vil innføre nærmest ubegrensede mengder mannfolk i sin kåteste alder fra kvinneundertrykkende kulturer. De politisk korrekte feministene hevder å være forkjempere av kvinners rettigheter, samtidig som de tar i forsvar menn som ønsker sharialover. Hvor er logikken i dette? De selverklærte norske feministene sier samtidig at det å kle kvinner i laken fra topp til tå er helt flott?

Majoriteten av alle menn som kommer til Europa og Norge ønsker vel etterhvert en kvinne til kjæreste, til kone? Hvem skal bli konene til alle disse mannfolka? Siden norske menn velger vekk norske kvinner til fordel for ukrainske eller thailandske, så sier det vel seg selv? Det må bli de forsmådde norske feminist-kvinnfolka. Hva vil da etter hvert skje med den norske kulturarven?

Noen ønsker åpenbart å bytte ut den norske mannen. Hvorfor det? Ingen mobbes og hetses mer akkurat nå enn hvite vestlige menn. Glemmer vi at det er nettopp disse som har gitt oss kvinner likestillingen? Retten til å stemme f.eks.? Dette er de mennene som strakte ut en hånd, og sto skulder til skulder med kvinnene sine. Uten våre menn hadde ikke vi kvinner i Europa vært der vi er idag! Jeg mener, forsøk å sammenligne rettighetene til kvinner i Norge med kvinnene i Saudi-Arabia. Trenger jeg si mer…?

Vanskelig å snakke om
Det er likevel vanskelig å diskutere dette temaet. Blant annet fordi det åpenbart er store uenigheter om hva f.eks. feminisme faktisk er. Og slik er det med flere av begrepene vi bruker for å beskrive virkeligheten rundt oss. Vi må først av alt definere begreper og bli enige om deres betydning, slik at vi lettere kan forstå hverandre. Det ser ut som «makta» her bruker pene ord, men motivet er ganske skittent. Ord som mangfold (les: innvandring) og feminisme lyder fint, men de dekker over en mørk agenda.

Sannheten er vel også at nordmenn har fått en ganske dårlig utdannelse. Enhetsskolen har ikke lært oss å tenke selv og stille kritiske spørsmål. Vi har blitt lært til å gjenta fasitsvar i altfor stor grad. Når skolen tar fra folk retten til å gjøre seg opp selvstendige meninger basert på fakta, må det vel nærmest kunne kalles psykologisk krigføring? Det er ganske godt fremme i lyset nå at fakta ikke er noe vi er særlig gode på i Norge. Tvert i mot, mennesker som stikker nesa si frem med tørre fakta høvles ned, mobbes, diskrediteres eller skremmes til å holde kjeft. Politisk korrekthet, til forskjell fra selvstendig tenkning, står enormt sterkt i befolkningen!

Selvhatet, janteloven, den underkuede norske mannen, språkforvirringen, mangelen på evne til kritisk tenkning – det feminiserte samfunnet… Hva er det som skjer rett foran øynene våre?

  • 922
  •  
  •