Skal du først lagre vin, er det kjekt å ha en flott vinkjeller. Men de fleste viner skal ikke lagres. Foto: Pixabay
Del saken
  • 6
  •  
  •  

I dag florerer det en rekke myter om vin, og det er ikke alltid like lett å vite hva som er sant og ikke.

For stemmer det for eksempel at det er garvesyren som gir deg hodepine eller at pappviner er dårligere enn de på flaske?

KK har snakket med to vineksperter og spurt dem om seks av de vanligste mytene rundt vin. Kanskje vi kan lære noe nytt?

1: Mye garvesyre gir deg hodepine
Dette stemmer ikke. Garvesyre (eller tanniner) finnes i kaffe, te, epleskall etc. Ingen har kunnet dokumentert en sammenheng mellom garvesyre og hodepine.

– Når det er sagt kan jo folk reagere ganske forskjellig på ulike stoffer, også tannin, sier Tom Tyrihjell, varefaglig leder i Vinmonopolet.

2: En åpnet flaske bør drikkes samme dag
En god unnskyldning for litt ekstra kos, men det stemmer altså ikke.

– Det tar tid før vinen blir dårlig, noen ganger kan det ta opptil en uke før den er sterkt redusert. Når det er sagt vil kvaliteten reduseres litt for hver dag, og allerede neste dag vil den være mindre fruktig, ifølge Tyrihjell.

Det er kontakt med oksygen som forringer vinen. En nesten full flaske holder seg bedre enn en nesten tom flaske. Og det fins flotte vinkorker i gummi som holder vinflasken så tett som mulig. Det hjelper også å oppbevare vinen kaldt, og heller temperere før du skal servere den.

3: Pappviner er av dårligere kvalitet enn de på flaske
Ifølge Tyrihjell er det en vanlig oppfatning at pappviner er av dårligere kvalitet, men dette var mer tilfellet før enn nå.

Pappvin er like god som den på glassflaske. Men flaskene er tettere enn posene i pappvinen, derfor tilsettes det pappvin vanligvis mer svovel. Dette demper smaker og kan gi en ru følelse i munnen.

4: Alkoholprosenten kan si noe om hvitvinen er tørr eller søt
Dette stemmer, men mange forstår ikke forskjellen på fruktighet og sødme:

– En tørr vin er når gjæren har spist opp alt sukkeret som finnes i druejuicen, og det derfor ikke er sukker igjen. Tørre viner kan likevel være fruktige i smak, men dette handler altså ikke om sukker, sier Heidi Iren Hansen, som er vinansvarlig hos Kulinarisk Akademi.

I f.eks. mange tyske Rieslinger stoppes gjæringsprosessen før alt sukkeret er borte, og resultatet blir lavere alkoholprosent og en halvtørr, litt søtere vin.

5: All vin kan lagres
Faktisk er sannheten stikk motsatt: De aller fleste viner er laget for å drikkes nokså raskt, det er bare unntakene som skal lagres før bruk.

De enkleste vinene kan bli merkbart dårligere allerede etter ett år, og de fleste hverdagsviner bør helst drikkes innen tre år. Lagringsviner er derimot laget slik at de blir bedre og bedre med tidens hjelp, og skal derfor kunne lagres lenge.

– De bør ha en høy konsentrasjon av frukt og struktur, som tanniner eller høy syre. Og det er nettopp dette som gjør dem bedre med tiden, forteller Hansen.

– Prisen kan noen ganger være en pekepinn. Det er dyrere å produsere lagringsviner, derfor ser man at slike viner ofte kommer på over 300 kroner, legger hun til.

6: Du bør alltid dekantere vinen
Å dekantere vil si at man heller vinen fra flasken over i en karafel, slik at den kommer i kontakt med luft. Men dette er kun et poeng for enkelte type viner:

– Du må gjerne opp i kvalitet for at dekantering skal være nyttig for smakens skyld. Når det gjelder hverdagsviner er det veldig få som blir bedre av at de dekanteres, men det skader heller ikke, og det ser jo fint ut når man serverer, sier Hansen.

NB: Har du gamle, eksklusive og ferdiglagrede viner må disse absolutt ikke dekanteres, da kan de bli til eddik i løpet av få minutter.

  • 6
  •  
  •