Samisk barnehage på Tøyen i Oslo i forbindelse med samenes nasjonaldag. Forhåpentligvis ble ingen av barna "gannet". Foto: Heiko Junge / NTB scanpix
Del saken
  •  
  •  
  •  

Av frykt for å bli stemplet som dum og psykotisk, velger pasienter å tie om ganning og ondskap. June Gerd Johnsen (40) opplevde at en helsearbeider ble sint da hun tok opp temaet, skriver NRK.

June gikk til samtaler med en psykiatrisk helsearbeider fordi hun slet med depresjon. Da hun trakk inn ganning som tema, skar det seg.

– Jeg ble ikke forstått og ble sint, men sykepleieren trengte ikke å bli det. Hun opptrådte som en «bedreviter». Jeg var dum som ikke sendte inn klage etter episoden. Jeg føler at jeg ikke fikk hjelp i systemet, og jeg ble selvfølgelig trist og lei meg, sier Johnsen.

Wikipedia beskriver ganning/ganding slik:

«Ganding, av og til skrevet ganning, forstås i dag som (ondsinnede) trolldomskunster utført av samer. «Å gande» eller «å sette gand» betyr i moderne forstand å utøve trolldom, nærmere bestemt å kaste vondt over folk, helt abstrakt. Selv om ordet er norrønt, ser det ut til å ha blitt adoptert av samene allerede i høymiddelalderen.»

I samiske miljøer er troen på slik ondskap levende, men gjerne i det skjulte. Heldigvis fikk Johnsen hjelp og forståelse av SANKS (Samisk nasjonalt kompetansesenter – psykisk helsevern) i Karasjok.

– Heldigvis finnes SANKS. I det «norske systemet» er det fortsatt mye uvitenhet i dag, og jeg hadde slitt mer om jeg hadde bodd en annen plass i landet, sier hun.

Misforstått

Pasienter forteller om frykt for å bli misforstått, og snakker derfor ikke om ganning og ondskap med helsearbeidere.

– Jeg kan ikke sette meg ned og prate med en lege eller psykolog om disse tingene. Mest sannsynlig ville de ha tvangsinnlagt meg en eller annen plass. Du føler deg dum. De som ikke er samer, forstår ikke hva det er snakk om, sier «Sire» til NRK, som ikke vil oppgi sitt ekte navn.

Susanne Eriksen følte seg også avvist av helsevesenet:

– Da jeg luftet tanken om at ganning kunne være årsaken til at jeg slet med angst, brydde de seg ikke å snakke mer om det. De avfeide dette med en gang, forteller hun.

Ganske utbredt

I 2008 fortalte religionsforsker Roald Kristiansen ved Universitetet i Tromsø til NRK at ganning er ganske utbredt.

– Det kan brukes til å skremme andre til å gjøre slik en ønsker, men det må ikke nødvendigvis brukes negativt. I Vikingetiden ønsket folk å lære å ganne. Norrøne folk kjente til at samene kunne dette, og både kongelige og vanlige folk ønsket å lære dette, sa Kristiansen.

Han mente at dersom folk tror på dette, kan det ha en virkning.

– Det er mange som har påstått at ganning har virket både på TIL i Tromsø og flere andre lag i Finnmark, og i den grad en deler troen på at ganning kan virke, så har den nok en virkning i den forstand at en blir litt nervøs og spiller dårligere.

 

  •  
  •  
  •