Religiøs tilhørighet signaliseres ved hjelp av påkledning. Pixabay
Del saken
  •  
  •  
  •  

Émile Durkheim spådde tidlig forrige århundre at religion var et luksusgode som ville forsvinne med sekulariseringen. Han tok feil.

– Religion uten konflikt var ikke et tema som engasjerte offentligheten, og det fikk dermed lite plass i media. Terrorangrepet i USA 11. september 2001 og flere hendelser utover 2000-tallet endret på dette, sier Marius Timmann Mjaaland til forskning.no. Han er professor ved Det teologisk fakultet, Universitetet i Oslo. I boken Formatting Religion: Across Politics, Education, Media, and Law  tar han og kollegaer for seg religionens rolle i Norge og resten av verden.

Vendepunkter

11. september 2001 var et vendepunkt. Karikaturstriden i 2005 fikk stor betydning i Skandinavia.

– Det lokale ble plutselig globalt, og globale konflikter slo inn i en nordisk offentlighet. Her hjemme forsto mange hvor dypt skillelinjene mellom religioner går, uavhengig av om man selv er troende eller tvilende. Det ble mer tydelig at religion er noe som preger livet på alle plan, sier Mjaaland.

Religiøse skillelinjer har tatt over for raseskiller. I Skandinavia var det religiøse aspektet nesten glemt på 90-tallet, den siste store kampen med religiøse undertoner var abortkampen. Men så kom globaliseringen og innvandringen:

– I Skandinavia har religion de siste tiårene vært plassert i privatsfæren. Men denne forståelsen av religion utfordres i et globalisert samfunn. Selve distinksjonene av hva som er religion og ikke, blir problematisert, sier Mjaaland.

Global betydning

I boken viser forfatterne hvordan religion har fått større betydning globalt, med Europa som det store unntaket. Religion får mer politisk innflytelse.

Også i Europa tar religionen mer plass, men her handler det om importert religion. Det er langt mer snakk om islam enn kristendom, til tross for at muslimer utgjør kun noen få prosent av befolkningen.

I Europa har vi i moderne tid hatt tradisjon for å holde religion og politikk adskilt, og en moderne europeer ser gjerne på religion som en privatsak.

Med endringene i befolkningen er dette i ferd med å endre seg. Religion og politikk er eget fag ved universitetet i Oslo: Religion and Politics in Global Perspective. Også her pekes det i innledningen på den økende sammensmeltningen av disse to sfærene.

Dette viser seg i så ulike fenomener som æresvold, håndhilsenekt, klesvalg og segregering. Det er vanskelig å se hvordan en slik utvikling kan påvirke vårt samfunn på en positiv måte.

 

  •  
  •  
  •