Stadig yngre barn defineres som transer. Skjermdump YouTube
Del saken
  •  
  •  
  •  

En rekke fagfolk fra psykiatrien, medisin og akademia gikk nylig ut mot behandlingen av personer som lider av kjønnsdysfori, altså ubehag med sitt biologiske kjønn.

I en artikkel i VG skriver de at målet er at «foreldre, ungdommer, lærere, helsepersonell, politikere og den øvrige befolkningen skal informeres om at mye står på spill».

– Det som før var en liten gruppe med alvorlig kjønnsdysfori (manglende samsvar mellom biologisk kjønn og opplevd kjønnsidentitet), har nå økt til det mangedobbelte i en rekke vestlige land. Blant barn og unge som sliter med disse utfordringene, har over 70 % psykiske tilleggsplager.

Nasjonalt Behandlingssenter for Transseksualisme (NBTS) har inntil nå hatt ansvaret for behandling av alvorlig kjønnsdysfori.  Men politikere og aktivister presser på for at såkalt kjønnskorrigerende behandling skal behandles lokalt.

– Dette skjer til tross for at det ikke finnes vitenskapelig evidens for at behandlingen har en positiv helseeffekt. Tvert imot viser det seg at selvmordsfaren og de psykiske problemene ikke minsker etter behandlingen, samt at det er knyttet alvorlig bivirkninger til denne behandlingen.

Et overveldende flertall av unge som lider av kjønnsdysfori ender opp med å akseptere sitt biologiske kjønn, av disse er omlag 80 prosent homofile. Debatten om temaet raser i Sverige, særlig etter at TV-dokumentaren «Tranståget och tonårsflickorna» åpnet øynene på politikere og helsepersonell.

Men i Stortinget fremmes altså forslag om lavterskeltilbud i kommuner og fylkene, noe som ifølge artikkelforfatterne vil medføre en dramatisk økning i risikoen for uopprettelig feilbehandling.

– Vi er sjokkerte. Norske politikeres manglende innsikt i hva kjønnskorrigerende behandling innebærer, er dypt bekymringsfull. De som erfarer usikkerhet rundt egen kjønnsidentitet, trenger å bli møtt med et forsvarlig og forskningsbasert behandlingstilbud. Myndighetene bør derfor bygge ut den psykiske helsetjenesten, tilby medisinfrie alternativer og ha en varsom tilnærming til barn og unge i identitetskrise. Ansvaret for utredning og behandling av alvorlig kjønnsdysfori bør fortsatt ligge hos NBTS.

De som fronter den radikale kjønnsagendaen i Norge, får store summer i statsstøtte, mens forskningsbasert kunnskap om biologi settes til side.

På Den norske legeforening (DNL)  sitt nettsted Tidsskriftet skriver Anne Wæhre (spesialist i barnesykdommer) og Marttina Schorkopf (spesialist og barne- og ungdomspsykiatri):

– Som leger som jobber med barn og unge med kjønnsinkongruens, står vi ofte i etisk utfordrende situasjoner, ikke minst fordi vi mangler forskningsbasert kunnskap om kjønnsbekreftende behandling.

Det er en stor økning i hendvendelser fra unge mennesker som er usikre på egen kjønnsidentitet. Wæhre og Schorkopf skriver at vi ikke vet årsaken:

– Årsaken er ukjent, men det spekuleres i om det kan bero på økt tilgang til behandling, økt kunnskap via internett, generelt økt åpenhet og oppmerksomhet i samfunnet for ulik kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk, mindre stigmatisering eller at identitetsutviklingen i dag i større grad også innbefatter utforskning av kjønnsidentiteten.

Les også: Studie: 4 av 5 transkjønnede studenter lider av mentale forstyrrelser

Eksplosiv økning

Økningen av norske barn som vil skifte kjønn ble allerede i 2017 beskrevet som eksplosiv av Wæhre, i et intervju med TV2:

«De siste fire årene har antall henvisninger til kjønnsskifte tredoblet seg i Norge og stadig flere barn og unge får dette innvilget.»

– Vi ser både i Norden og verden at det har vært en eksplosiv økning de siste fem-seks årene. Vi ser absolutt en sterk økning, særlig blant de eldste unge i vår gruppe fra 14 til 18 år, sier Anne Wæhre, overlege ved seksjon for psykomatikk og CL-barnepsykiatri ved Oslo Universitetssykehus til TV 2.

Hun mente den gangen at årsaken var at det har blitt større åpenhet i Norge og at TV-serien «Født i feil kropp», som gikk på TV 2 i 2014, bidro til å sette fokus på kjønnsskifte blant barn og unge. Men hun advarte mot overbehandling, og at man ikke tok tilstrekkelig hensyn til annen tilleggsproblematikk, som f.eks. at mange personer som lider av kjønnsdysfori også lider av autisme.

Les også: Trenger barnehageansatte kurs i kjønnsteorier?

Risiko for feilbehandling

Marit Johanne Bruset skrev på Verdidebatt i september om risiko for feilbehandling:

– En gruppe på 17 svenske foreldre til barn med kjønnsdysfori, skrev den 4.9 en artikkel i Dagens Nyheter (DN) om epidemien av kjønnsdysfori blant barn og unge voksne (18 – 25 år).

– Foreldra har gjort seg like erfaringer om at; 1) ingen av barna har tidligare i barndommen gitt uttrykk for tvil om sin kjønnsidentitet 2) de aller fleste er jenter 3) for alle barna har kjønnsdysforien hatt samtidighet med psykiske vansker som angst, traumer, depresjon eller spiseforstyrrelser 4) mange av barna har hatt problem med å få venner og å ha gruppetilhørighet, flere har diagnoser i autismespekteret 5) alle har vært opptatt av transspørsmål på ulike nettsamfunn like i forkant av at de ga uttrykk for sin kjønnsdysfori og mange har hatt venner som identifiserer seg som trans eller ikke-binære.

Sven Roman som er spesialist i barne- og ungdomspsykiatri mener at kjønnsdysfori «sprer seg som en epidemi på nettet». Bruset skriver:

– Forskning viser at minst 75 % av pasienter med kjønnsdysfori har annen psykiatrisk problematikk; autisme, spiseproblematikk, selvskading og overgrep. For alle disse fins evidensbasert behandling, og ved behandling av disse forsvinner ofte kjønnsdysforien, da det er vanlig at denne er sekundær til disse tilstandene.

I VG avsluttes artikkelen med en oppfordring:

– Vi oppfordrer foreldre til å følge med på hva som skjer på barnas arenaer. De bør stille kritiske spørsmål til det de møter av informasjon fra helsestasjoner, fra kjønnsradikale kurs og undervisningsopplegg.

Les også: Vil du ikke date en transseksuell? Da er du transfobisk

Her kan du se dokumentaren «Tranståget och tonårsflickorna».

 

 

  •  
  •  
  •