Foto: Sara Johannessen / SCANPIX NB! Modellklarert
Del saken
  •  
  •  
  •  

– Barn må smake på en matvare minst ti ganger før man kan si at man liker det eller ikke. Kresenhet er arvelig, sier en professor ved NTNU. Nettsiden Gemini.no som formidler forskning fra NTNU og SINTEF, presenterer gode råd for å forstå og hjelpe barn som er kresne i matveien.

Ny studie fra NTNU viser at en av fire barnehagebarn er så sære i matveien at de defineres som kresne av forskerne, skriver magasinet. Det skal faktisk litt til for å bli definert som kresen. Noen vokser det av seg, andre utvikler det etter hvert, og for noen barn blir det en hemsko som begrenser barnet i å dra på besøk til venner eller i en bursdag.

Rådene Gemini.no presenterer er gitt av professor i psykologi ved NTNU Silje Steinsbekk. Hun forsker på barns spisevaner og står bak en studie om kresenhet som nylig ble publisert i International Journal of Behavioral Nutrition and Physical Activity.

Studien er basert på prosjektet Tidlig trygg i Trondheim hvor forskerne har fulgt nesten tusen barn og deres foreldre i ti år fra barna var fire år gamle. Ved hjelp av intervju, spørreskjema og observasjoner har de samlet informasjon som brukes til å undersøke hva som fremmer god utvikling hos barn og unge.

Det viktigste rådet fra forskerne er at barn aldri skal tvinges til å spise, men sterk oppfordring om å smake må ofte til. – Det er lov å spytte ut og det er lov å bli sint eller lei seg, men man må smake, sier Steinsbekk til Gemini.no.

– Studier viser at smaking må til – ti til femten ganger før man kan si om man liker noe eller ikke. En gang holder ikke. Jo eldre barnet blir dess flere ganger må det gjentas. Det lønner seg med andre ord å få barnet til å smake mange ganger på mye forskjellig mat helt fra det er liten. Eksponering virker, sier hun.

Gjennom tvillingstudier har forskere funnet ut at opp mot 70 prosent av kresenheten kan forklares med gener. Foreldre som er eller har vært kresne, har mye større sannsynlighet for å få kresne barn.

– Foreldre skal likevel forsøke å hjelpe barnet til å like et større utvalg av mat, men det er viktig å akseptere at barn er forskjellige også når det kommer til kresenhet. Slik er det også med fedme hos barn. Noen er mer sårbar for å utvikle fedme, men da er det desto viktigere at barnet utvikler gode spise- og aktivitetsvaner, forklarer forskeren.

Foreldre kan påvirke kresenhet:
– Oppmerksomme og empatiske foreldre er gode foreldre. Det handler om å være sensitive på barnets signaler og behov, og reagere godt på signalene som gis. Vi fant at barn som har sensitive foreldre hadde økt risiko for mer kresenhet over tid. Vi vet ikke hvorfor det er slik. Det kan hende at disse foreldrene har vanskeligere for å stå i barnets ubehag ved eksponering, og dermed i mindre grad eksponerer barna for mat de sier de ikke liker.

Forskerne understreker at de ikke observerte måltidssituasjoner direkte, men vurderte foreldres sensitivitet basert på samspill i en lekesituasjon. Fremtidig forskning bør derfor undersøke om sensitive foreldre også er mer sensitive i måltidssituasjoner, og i mindre grad eksponerer barna sine for mat som er ny for barnet eller som det ikke liker.

– Barn trenger både kjærlighet og korreksjon. En autoritativ foreldrestil er det som best fremmer en god utvikling hos barn. Det vil si mye varme, men også struktur og tydelige grenser. Vi fant at barna hadde mindre risiko for økt kresenhet over tid hvis foreldrene var gode til å skape rammer eller struktur. Vi vet ikke hva dette skyldes, men det kan være at disse foreldrene er mer systematiske i å eksponere barnet sitt for ny mat og mat det ikke liker, og dermed lykkes med å redusere kresenhet. Det håper vi fremtidige studier vil undersøke, sier Silje Steinsbekk til Gemini.no.

Studien som refereres viser at en av fire barn er kresen når de er fire år gamle. Når barna er seks år gamle er også en av fire kresne. Halvparten av de som hadde kresenhet da de var fire er ikke lenger kresne når de er seks, mens andre utvikler kresenhet først når de er seks år gamle.

Et råd som Steinbekk gir er dette: Lek med maten, skap nysgjerrighet!

– Ingen vinner hvis man lar mat og måltider bli en kamparena. Vær leken, nysgjerrig og involverende! Hvis man lar barnet kutte salaten, eller smake på maten underveis, er det lettere å få til et positivt forhold til mat. Mange foreldre blir rimelig nok veldig fortvilt hvis man har barn som spiser tre matvarer. Det er kjempekrevende, men ikke gi opp. Sett heller rammene for hva middagen skal inneholde, og la barnet velge innenfor dette, sier hun.

Det kan også være lurt å gi belønning for å smake. Det bør ikke være mat eller godteri, men en sykkeltur, et Donald-blad eller noe annet barnet har lyst til å gjøre. Det går også an å lage et belønningsskjema. Da kan barnet sette et kryss for hver gang det for eksempel har smakt på en gulrot. Fem til syv kryss kan gi en belønning.

Barna som er generelt mer sensitive for smak, lukt, berøring viser seg også å ha økt risiko for mer kresenhet over tid. Barnets temperament hadde ingen betydning for kresenhet i studien.

– Både barn og voksne som er sultne kan være mer åpen for mat som man ellers ikke er så glad i. Gi barnet en blomkålbit, en gulrot eller en tomat mens dere venter på middagen,» anbefales det.

Annonser
  •  
  •  
  •