Pixabay/ivanovgood
Del saken
  • 6
  •  
  •  

Den britiske regjeringen ønsker bedre kontroll over folks pornovaner. Fra og med april vil det bli krav om å oppgi personalia for å få tilgang til porno online. Enten i form av kredittkortdetaljer eller ved hjelp av offentlig godkjent ID.

Staten skal altså blande seg inn i våre seksuelle preferanser. Dette er et perfekt eksempel på det som kalles «Nanny-State» på engelsk. Nettmagasinet Spiked har en artikkel om temaet.

Er det statens rolle å bestemme hva, når og hvordan man ser på porno? Vel: I de fleste tilfeller må svaret være nei. Riktignok har de aller fleste land regler mot slike ting som barneporno, voldtektsporno etc.

Men dette skyldes enkel logikk: Et voldtektsoffer deltar per definisjon ikke frivillig. Et barn kan ikke lovlig samtykke i seksuell aktivitet. Dette reguleres av seksuell minstealder, som riktignok varierer fra land til land, men som i de fleste siviliserte demokratier er i området 13-16 år.

Porno, innspilt av samtykkende voksne, er et lovlig produkt. Man kan selvsagt argumentere for et forbud. Men et slikt forbud eksisterer ikke i UK.

Spiked skriver:

Det skal ikke være statens rolle å forhindre voksne i helt akseptabel adferd, som å drikke en gin&tonic, spise en stor pizza eller nyte en…«personlig hyggestund».

Å stille krav om å legitimere seg for en titt på for eksempel  pornhub.com vil selvsagt skremme mange vekk. Datasikkerhet er et åpenbart problem. Også frykten for at din søkehistorikk kan bli brukt mot deg i fremtiden er en reell problemstilling.

Og hvor går veien videre? Må man legitimere seg når man kjøper 50 Shades of Grey? Slik politiet i UK ville ha navnene på de som kjøpte minneutgaven av Charlie Hebdo, som kom ut uken etter terroren?

Dette er et soleklart angrep på ytringsfriheten. Uansett hvilke personlige holdninger du har til porno, så er det ikke din rett å presse disse holdningene på andre.

Det er ytringsfrihetens grunnprinsipp: Du kan mene og ytre hva du vil, så lenge du ikke begrenser andres mulighet til å mene og ytre hva de vil. Inkludert i ytringsfrihet er retten til å lytte/se/lese andres ytringer. Inkluderer dette porno, så er det en privatsak.

Tilhengerne av lovforslaget påstår at dette vil beskytte barn. Men når har myndigheter klart å regulere barn og ungdoms adferd? Og er ikke det foreldrenes oppgave?

Hvis man tror på ytringsfrihet, så aksepterer man ytringer som er skadelige, sjokkerende, ondsinnete og usympatiske. USA er det eneste landet i verden som nyter godt av en tilnærmet ubegrenset ytringsfrihet. Begrensningene er trusler, oppfordring til vold, og ved løgn skape panikk (crying fire in a crowded theater).

Ytringer kan også reguleres av andre lover, som nasjonal sikkerhet etc. Men generelt kan man si at i USA eksisterer det fortsatt ytringsfrihet.

Det er ikke tilgangen til porno som er viktig. Men det er fraværet av en stat som nekter deg valget som betyr noe.

Meld deg inn i Ytringsfrihetsforbundet her.

Her en liten video av Pat Condell om ytringsfrihet:

 

  • 6
  •  
  •