Illustrasjonsfoto: Pixabay
Del saken
  •  
  •  
  •  

Agder politidistrikt endret i fjor praksis for re-godkjenning av skyteprøven, og lot politi som strøk få beholde våpengodkjenningen. Nå gjør politidistriktet helomvending.

Fra november i fjor til februar i år, ble det besluttet at mannskap som strøk på skyteprøven i Agder politidistrikt, fikk beholde godkjenningen frem til alle fire forsøk med oppskyting var gjennomført, melder Politiforum.no.

Politiforum kontaktet Agder politidistrikt om forholdet i slutten av februar. I begynnelsen av mars svarte leder av felles enhet for operativ tjeneste Bård Austad:

– Politimester i Agder fattet etter råd fra FOT-leder beslutning om at vi kunne endre praksis i forhold til stryk, og det ble i denne forbindelse presisert:

– Dette skulle bare gjelde personer som utelukkende strøk på skyteprøven. Alle IP-treninger skulle være gjennomført, og en fortsatt våpengodkjenning skulle ikke kunne ansees som en sikkerhetsrisiko.

– Ga dårlig råd

Til Politiforum.no skriver Austad at bakgrunnen for rådet og beslutningen, var en oppfatning av at Agder politidistrikt hadde en strengere praksis enn andre politidistrikter.

– I ettertid har jeg sett at det rådet jeg gav til politimesteren var dårlig. Det er forelagt politimesteren, som med øyeblikkelig virkning har gjort om sin beslutning, sier Bård Austad.

Han sier videre til Politiforum.no at det har vært noe uklart i rundskrivet om hva som skal anses som underkjent årlig prøve. Første eller fjerde forsøk?

– Her har det vært noe forskjellige fortolkninger i politiet. Dette er det nå bragt felles forståelse omkring, og Agder pd er tilbake til den «strengeste fortolkningen». Førstegangs stryk effektueres da ved at man øyeblikkelig mister godkjenning på det aktuelle våpen, skriver Austad i en epost.

– Bar ikke våpen etter stryk

På forespørsel fra Politiforum. no om noen av de ansatte, som strøk på skyteprøven, har båret våpen på jobb i etterkant svarer Austad:

– Den korte tiden Agder pd levde med «oppmykningen» av strykfortolkningen, har ikke medført noen sikkerhetsrisiko eller at noen med stryk har båret eller brukt våpen. Det var en del personer som strøk på godkjenningsskytingen i høst, men de aller fleste av disse fikk bestått samme dag i forsøksrunde nummer to.

–  De som stod igjen med stryk på tredje og fjerde forsøk har ikke kunnet la seg godkjenne, enten fordi de har manglet treningstimer i forhold til pålagt treningsmengde, eller fordi de har vært vurdert som for faglig svake. Det sistnevntes antallet er svært lavt, skriver Austad avslutningsvis i mailen.

Eksakt hvor mange som strøk ønsker ikke politidistriktet å opplyse om, skriver Politiforum.no.

Strenge krav

I politiet er det strenge krav til hvem som kan bære våpen.

I Politiets innsatspersonell, forkortet IP, er man delt inn i kategorier etter kompetanse.

I IP1 finner vi beredskapstroppen, IP2 er livvakttjenesten, IP3 er politidistriktenes utrykningsenheter, og IP4 er andre politifolk som utfører operativ tjeneste i politidistriktene.

IP4-mannskapet er politidistriktenes grunnleggende beredskapsressurs og må kunne håndtere alt fra trivielle hendelser til krevende bevæpnede oppdrag, skriver Politiforum.no.

Få som stryker med maskinpistol

For å få IP4-status må mannskapet hvert år avlegge 48 treningstimer og bestå skyteprøven med våpen. Prøven avlegges både for pistol og maskinpistol.

Det er svært få som stryker på skyteprøven med sistnevnte våpen.

Godkjenningsprøven skal verifisere at tjenestepersonene kan håndtere våpen på en sikker og trygg måte, ifølge Politidirektoratets (POD) rundskriv.

Stryker mannskapet på skyteprøven skal de i tråd med rundskrivet miste godkjenning på det aktuelle våpenet med øyeblikkelig virkning.

Ny godkjenning oppnås først etter at ny prøve er avlagt og bestått. IP4-mannskapet har inntil fire forsøk per våpen per år til å bestå godkjenningsprøven, og gis mulighet til to forsøk per oppmøte.

 

 

  •  
  •  
  •