Illustrasjonsbilde: Liten gutt leker. Blåser såpebobler i alle regnbuens farger. Lykke. Barndom. Fornøyd. Foto: Sara Johannessen / SCANPIX NB! Modellklarert
Del saken
  • 1
  •  
  •  
Langestrand Barneskole i Larvik for 64 år siden. Oskar Jørgensen- I annen rekke og nummer to fra høyre ser dere en blid og fornøyd guttunge med ei dukke på skulderen

Det har vært en enorm diskusjon om homser og heterofile. Om barn og oppdragelse og hvilken påvirkning som påvirker guttebarn i den ene eller den andre retning i livet.

Hva gjør gutter til homser? Og hva gjør dem til Alfahanner med mange elskerinner?

Det er i alle fall ingen av de gamle fordommene mot å holde gutter og jenters liv i lekeverdenen adskilt fra hverandre som skaper den ene eller den andre utviklingen.

Eller kan det å bryte kjønnenes gamle fordommer være med på å utvikle en annerledes og mye bedre virkelighet for framtiden?

Der det kan inngås et «blandet ekteskap» mellom det «maskuline» og det «feminine», UTEN at man må gå ned i grøften på en ene eller den andre siden av veien?

Slik at vi slipper å miste det feminine eller det maskuline ved at vi utsettes for et politisk press om konformitet?

Jeg stor sterkt på at det omsorgsfulle ved det feminine og styrken ved det maskuline meget vel kan kombineres. Hvis bare folk ikke var så redde for å la guttebarn få ta del i den omsorgsleken som opp i gjennom tidene har vært forbeholdt jenter. Eller å la jenter får ta del i de mer røffe maskuline variantene. Selv om dette virkelig er i ferd med å utvikles i riktig retning ved at Norge også har fått en kvinnelig bokser i verdensklasse.

Men nå skal denne artikkelen handle om gutter og menn som begir seg inn i omsorgsfunksjonen som tidligere kun var forbeholdt  jenter.

Se på det vedlagte fotografiet: det er fra Langestrand Barneskole i Larvik for 64 år siden. Bildet ble tatt av en førsteklasse på den skolen og barna er ca. syv år gamle.

I annen rekke og nummer to fra høyre ser dere en blid og fornøyd guttunge med ei dukke på skulderen. Dukka het Pelle, og guttungen er meg.

Da vi fikk rede på at vi skulle ta et klassebilde nektet jeg å være med på bildet hvis ikke Pelle også fikk være med!

Så vår nydelige lærer, frøken Vrangsund, lot fotografen vente mens jeg fikk springe hjem og hente Pelle. Slik at han også fikk være med på klassebildet.

I over to år levde jeg med Pelle, etter at jeg begynte på barneskolen.

Min mor likte å strikke og hun frembrakte både skjorter og bukser og nattdresser til Pelle.

Pelle var laget av gummi, så han kunne bades også.

Så det var ikke mye Lego eller Tekno i den lille leiligheten jeg og min mor delte.

Det var Pelle og omsorgen for dette lille «menneskevesen» som opptok min verden på den tiden. Bading, skifte tøy, gjøre klar for natten. Og gjøre klar for neste dag med nytt tøy – når vi skulle ut å reise.

Det var mange advarsler fra «folk og fe» til min mor at jeg ville bli homofil hvis hun tillot meg å leke med dukker.  Folk vi traff på bussen, eller toget.

Men det er vel ingen jeg vet om, som har vært mer heterofil enn meg gjennom livet.

Jeg har ikke engang tenkt at det var muligheten til å skaffe seg livserfaring ved å bytte litt fil langs Livets Vei.

Til tross for litt usikkerhet om dagens MeToo så har det vært en del positive – og mest av alt gledelige opplevelser – med det kvinnelige kjønn. Og siden jeg ikke ble gift første gangen før jeg var førti år, så var det en del weekender mellom tyve år og førti…

Og jeg må vel også innrømme at deler av ungkarslivet ville vel enkelte av mine nære (vært foruten?)

Men omsorgsfunksjonen fra den feminine delen av livet har faktisk videreutviklet seg videre i en kombinasjon med det maskuline.

Det maskuline kjennetegnes ved organisering av kraft og vekst både i organisatorisk og økonomisk retning.

I så måte har organiseringen av diverse tiltak basert på omsorgsfunksjonene jeg har hatt ansvar for i mitt liv også vært en suksess. Det er ikke bare min mening: jeg har blitt skjelt ut av både Klassekampen og Radikal Portal for å ha blitt millionær på mine diverse forretningsvirksomheter. Penger som brukes i dag til nye prosjekter basert på den samme omsorgstanken som leken med dukken Pelle nedfelte i meg som barn.

Kort oppsummert har jeg:

Startet og drevet tre barnehager

Startet og drevet 17 bokollektiv for funksjonshemmede

Startet og drevet avlastningstjenester og reisebyrå for funksjonshemmede

Startet og drevet to feriesenter for funksjonshemmede og eldre i Thailand

Driver ideelle hjelpesendinger med rullestoler til fattige funksjonshemmede i Thailand et par ganger i året

Startet bokollektiv for funksjonshemmede i Norge for et år siden

Så det er fullt mulig å kombinere de tradisjonelle feminine funksjonene med de tradisjonelle maskuline funksjonene.

Man må bare være villig til å krysse noen kjønnsdiskriminerende grenser langs veien og ikke være redd for å krysse slike grenser.

Så til mødre og fedre til små barn.

IKKE skrem de små barna bort fra kunnskap og lek som kan fremme barnas ønske og glede ved å utvikle seg som en som aktivt bidrar til å ta omsorg for andre mennesker.

Slik kunnskap begynner med å la guttene få leke med dukker.

 

 

  • 1
  •  
  •