En undersøkelse om nordiske spisevaner viser at menn i større grad lager mat enn før. Foto: Frank May / NTB scanpix
Del saken
  •  
  •  
  •  

En ny undersøkelse om nordiske spisevaner fra 1997 til 2012 viser en utvikling der menn i større grad lager mat sammenlignet med 15 år tidligere.

Undersøkelsen om måltider og måltidsmønstre, er et samarbeidsprosjekt gjennomført av forskere fra Norge, Sverige, Danmark og Finland. Prosjektet har resultert i en nylig utgitt bok kalt «Everyday Eating» som sammenligner spisevaner i de fire nordiske landene fra 1997 til 2012.

Unni Kjærnes, seniorforsker ved Forbruksforskningsinstituttet SIFO, har vært ansvarlig for den norske delen av undersøkelsen. Hun forteller at et av hovedfunnene er at menn i 2012 lager mat i mye større grad enn 15 år tidligere.

– I 1997 var det flest kvinner som lagde den varme maten, mens i 2012 var det helt tydelig i alle landene at flere menn lagde varm mat, forteller hun.

Flere menn lager mat – i alle sosiale grupper

Gjennomsnittstall for alle landene samlet viser at middager der kun menn lagde mat har gått opp fra 20 prosent i 1997 til 29 prosent i 2012, mens middager der kun kvinner lagde mat tilsvarende har gått ned fra 69 til 52 prosent.

Kjærnes forteller at en stor andel av mennene som lagde mat i 1997 hadde høy sosial status, men at økningen av menn som lagde mat i 2012 fant sted i alle sosiale grupper.

– Jeg tror det kan ha med likestilling å gjøre, og at familielivet blir gradvis tilpasset at kjønnsrollene utvikler seg. For eksempel bidrar pappapermisjon til at menn også blir vant til å være hjemme og ordne med hverdagslivet, sier Kjærnes.

Stabil måltidsstruktur

Undersøkelsen viser også at mønstre for hvor folk inntar sine daglige måltider, og hvem de spiser dem med, har vært relativt stabil fra 1997 til 2012.

– Det er fortsatt en veldig klar måltidsstruktur. Folk som bor sammen spiser middag sammen, og de spiser i hovedsak hjemme. De viktigste stedene det spises borte er på jobb og skole. Dette er veldig stabile mønstre som uttrykker en form for kulturelt fellesskap, og vi finner lite klasseforskjeller, forklarer Kjærnes.

– Det er heller ikke sånn at veldig enkle retter av typen frossenpizza har overtatt. Folk spiser dette, men i tillegg til mer organiserte måltider, legger hun til.

Kjærnes tror ikke måltidsmønstrene har endret seg i betydelig grad fra 2012 til i dag.

Størst forskjell i valg av lunsj

– Den største forskjellen mellom de nordiske landene dreier seg om lunsj. I Sverige og Finland spiser veldig mange varm lunsj, mens i Danmark og Norge spiser vi brødskiver, sier Kjærnes.

Videre understreker hun at undersøkelsen også finner spor av andre kulturelle forskjeller. Det eksisterer for eksempel mer utespising i Sverige, i Danmark er familiemåltidet aller viktigst, mens i Finland er det veldig få som spiser noe som helst i sofaen.

Annonser
  •  
  •  
  •