Lofoten er en virkelig perle. Men en Lofotferie koster, og man vil vel helst reise dit frivillig? Foto: Pixabay
Del saken
  •  
  •  
  •  

Det verste med Corona-krisen er selvsagt de tapte menneskeliv og den katastrofale innvirkningen på økonomien.

Så min familie har ingen grunn til å sutre. Vi er to voksne som har beholdt full jobb hele tiden, og alle blant familie og venner er friske.

Men allikevel irriterer det meg at vi etter flere måneder med isolasjon tilsynelatende skal tvinges til å feriere i Norge.

Spanske badestrender åpnes, italienerne vil igjen slippe inn utlendinger og ferjetrafikken mellom greske øyer gjenopptas. Alle håper de på sommerturister. Vår familie hadde bestilt tur til Portugal, sommerferien er årets høydepunkt. Små og store gledet seg.

Men regjeringen sier de skal komme med råd om utenlandsreiser 20. juli. «Norske myndigheter mener gjenåpningen i Europa kommer for tidlig og ber nordmenn om å avstå fra ikke-nødvendig reisevirksomhet, som ferieturer, fram til 20. august», skriver NTB.

Les også: Hellas åpner for nordmenn fra 15. juni

Det er neppe en tilfeldig valgt dato. På denne måten blir det umulig å planlegge ferie utenlands.

Kanskje ønsker regjeringen å hjelpe den norske reiselivsbransjen, som ligger med brukket rygg etter nedstengningen. Men tvang er sjelden riktig vei å gå.

Hilde Lysengen Havro er debattleder i Nationen. Hun anser det som vår moralske plikt å hjelpe det norske reiselivet. Norge er jo så «full av perler», og «norsk reiseliv trenger oss».

Men er det ikke slik at ferie er til for arbeidstakeren? Ikke for Staten og norsk næringsliv?

Hva skal man gjøre i Norge?

Med to svært aktive gutter i barneskolealder år er det rett og slett ingenting vi kan finne på i Norge som vil tilfredsstille våre krav til ferie. Det eneste kunne kanskje vært en uke i Lofoten eller å leie en hytte på Sørlandet. Med griseflaks kunne dette blitt ganske greit, helt avhengig av været selvsagt. Men disse reisemålene er tilnærmet fullbooket.

Dessuten er det kostbart. Våre politikere har sørget for at Norge er et av verdens dyreste land. For å kunne spise noenlunde OK mat og i tillegg kose seg med litt vin eller øl under ferien, må man velge mellom å bli ruinert eller lage maten selv. Jeg liker å lage mat, men vil gjerne slippe i ferien. Da vil jeg heller oppleve nye smaker og bli inspirert.

I fjor besøkte vi Italia og Frankrike. Vi spiste vi super mat for noen få kroner, og kjøpte øl og vin for en fjerdedel av prisen her i Norge. Og ungene koste seg i sola, med eget svømmebasseng. Prisen på å leie en villa i Nord-Italia var omtrent halvparten av hva det koster med et lite, slitent hotellrom i Norge.

Piemonte, et paradis selv uten prosecco

 

Unger bryr seg ikke om flott natur

Norge har flott natur, men unger gir gjerne pokker i flott natur. Våre barn har vokst fra fornøyelsesparker og dyreparker, de anser det som kjedelig. De vil leke, kose seg, bade og spise is. De vil spise god mat.

Mens far og mor vil slappe av, og kanskje oppleve noe kulturelt. Disse ønskene er lett å kombinere i Italia. Men ikke like greit i Norge.

Og det er godt for familien å være sammen døgnet rundt i et par uker, det knytter familien sammen.

Uten barn er det mange ting jeg kunne gjort i løpet av en norgesferie. Med barn har jeg etter tre-fire ukers fundering ennå ikke funnet noe godt alternativ, uten at det vil koste minst dobbelt så mye som fjorårets luksuriøse ferie i Italia og Frankrike, eller Kroatia-turen året før.

Det er dessuten en begrensning at jeg er avhengig av daglig nettilgang for å kunne jobbe litt under ferien. Alternativet er å jobbe omtrent døgnet rundt før eller etter ferieavvikling, noe som er vanskelig når man har små barn. Dette er en virkelighet mange andre også må forholde seg til, selv om de fleste selvsagt kan koble helt av i ferieukene.

Foto: EM

Derfor føles den statlige tvangen som nok et overgrep. Det er ille nok at fotball-EM er avlyst, til stor fortvilelse for min yngste sønn (og meg selv, det må innrømmes). PS: Forbryteren bak ordleken til venstre er ennå ikke pågrepet.

Når myndighetene tvinger oss til å feriere i Norge, handler det egentlig bare om en eneste ting: De vil sørge for at enda mer penger kommer inn i statskassa, som de så kan bruke på alt annet enn å «gjere Norge gjevt igjen».

Våre ferieplaner betyr ingenting sammenlignet med problemer andre sliter med. Men vil faren for smittespredning virkelig være større ved en Hellas-ferie enn ved en tur til Lofoten? Hvis ikke bør Staten ikke bestemme over de enkelte familier.

Så vi blir nok hjemme i sommer. Da kan vi heller ta ungene ut av skolen et par uker i høst, der lærer de så lite at det knapt vil merkes.

 

  •  
  •  
  •