Illustrasjonsfoto: Berit Roald / NTB scanpix
Del saken
  • 10
  •  
  •  

I en ny internasjonal studie bekreftes det som mange lenge har mistenkt, nemlig at det finnes en sammenheng mellom hvorvidt et land dubber eller tekster filmer, og befolkningens engelskkunnskaper.

80 prosent av alle barn i Europa lærer engelsk på skolen. Likevel varierer kunnskapene mye mellom land. Om man ser til EPs English Proficiency Index, er det folk i Sverige, Nederland, Norge og Danmark som er best i engelsk i Europa. Utenfor Europa er det kun Singapore som kan konkurrere med Skandinavia og Nederland. Landene der engelsk er nasjonalspråk er unntatt fra rangeringen. 

Mange har spekulert i om nordmenns gode engelskkunnskaper kommer av at engelskspråklige filmer svært sjelden dubbes, og at man i stedet bruker undertekster. En ny studie bekrefter nå denne teorien. Det rapporterer forskning.no

Forskerne har i studien gått gjennom hvilke land som dubber, og hvilke som tekster, og sammenlignet dette med hvor gode innbyggerne er i engelsk.

Forskerne fant således at folk som ser dubbede engelskspråklige filmer og TV-serier, skårer 23 prosentpoeng dårligere på EU-landenes felles test av engelskkunnskaper.

Tilsvarer årevis med undervisning

Fraværet av dubbing er visstnok så vesentlig for det generelle ferdighetsnivået, at det tilsvarer mellom halvannet og fire år med engelskundervisning på skolen. 

Av studien fremgår det også at når et land først har bestemt seg for å bruke dubbing eller teksting, så holder man seg til det. Forskerne finner ikke ett eneste land i Europa som har gått bort fra dubbing eller teksting, etter at landet først nærmest tilfeldig valgte den ene eller den andre metoden for å formidle engelsk språk på film og TV.

Dessuten ønsker folk flest at det skal forbli slik det er. I Norge, Sverige, Danmark og Nederland vil flere enn 90 prosent fortsette med teksting. I eksempelvis Tyskland, som er et dubbe-land, vil færre enn 20 prosent erstatte dubbing med undertekster.

Små markeder

I små land som Norge, Sverige og Danmark er markedet for dubbing lite og dubbingen blir derfor mye dyrere, enn den blir i mer folkerike land, som Tyskland, Italia og Spania. 

Et annet interessant funn er at land med lengre demokratiske tradisjoner heller bruker undertekster, mens land som har hatt autoritære regimer i nær fortid gjerne foretrekker dubbing.

Videre fremkommer det at land som benytter teksting framfor dubbing, og hvor engelskkunnskapene dermed blir bedre, mottar større investeringer fra andre land og eksporterer selv mer varer og tjenester til utlandet. Dermed kan man altså konkludere med at teksting gir bedre engelskkunnskaper, som i sin tur gir bedre økonomi.

  • 10
  •  
  •