Ikke uventet, særlig etter koronaperioden, tror forskerne at digitale løsninger i 2030 har fått enda flere brukere blant de eldre. Bestilling av matvarer og måltider på nett og kaffeslabberas på digitale plattformers spås en framtid blant eldre. Illustrasjonsfoto: Berit Roald / NTB scanpix
Del saken
  •  
  •  
  •  

I 2030 er det 320.000 norske eldre over 80 år, 90.000 flere enn i dag. De vil bo hjemme, kose seg med sunn mat de velger selv og spise med andre.

Tirsdag presenterer forskere fra Nofima en rapport som skal brukes for å forstå eldres motivasjon for valg av mat og hvordan sosial setting spiller en viktig rolle for hva – og om – folk spiser.

Målet med studien har vært å identifisere hvilke behov som må dekkes for å sikre at eldre har en sunn og aktiv alderdom slik at de kan få bo hjemme så lenge som mulig.

– Aldringsprosessen fører til endringer som påvirker kostholdet og matinntaket, sier seniorrådgiver Ida Synnøve Bårvåg Grini til NTB.

Hun nevner at smak kan oppleves annerledes, motoriske ferdigheter kan gjøre matlaging mer utfordrende, spiseferdigheter kan også påvirkes. Sviktende hukommelse kan også gjøre at noen glemmer om de har spist.

Ikke minst har ensomhet vist seg å ha stor betydning. Mange eldre bor alene, og mange som har mistet noen, kan miste motivasjonen til å lage skikkelige måltider bare til seg selv og spise dem mutters alene.

Tallerken 2030
Grini og medforskere Astrid Nilsson og Antje Gonera presenterer fem fremtidsbilder som kan brukes som utgangspunkt for videre innovasjonsarbeid.

Forskerne har stilt ulike aldersgrupper spørsmål for å finne ut hva de tror er på tallerkenen til eldre i 2030, hvordan maten kommer i hus, hvor og hvordan maten inntas og hvilke hjelpemidler som vil tas i bruk.

– Våre funn viser at det er vanskelig for dagens eldre å forutsi sin egen fremtid. Sosiale nettverk, det å velge hva man selv ønsker å spise og å ha samtaler med andre mennesker er det viktigste for eldre. De er mest redd for ensomhet og det å ikke klare å håndtere sin egen hverdag, sier Grini.

Morgendagens eldre er litt bedre til å spå, mens den yngste aldersgruppa igjen har flere innspill som til sammen skisserer hva de tror eldre vil – og ikke vil – spise.

–Der er ingen radikale endringer å finne på tallerkenen, og eldre vil ikke bare ha en pille eller en shot med fancy stoff, lyder to av konklusjonene

Medbestemmelse
Rapporten trekker også fram at det er viktig at eldre skal kunne spise og bestemme selv hva som skal være på tallerken og når de vil spise maten, altså ikke bare få levert dagens rett tilpasset arbeidstiden fra leverandørens side.

For å kunne klare dette, er det sannsynlig at det trengs hjelpemidler: Maten er i økende grad persontilpasset fra produsentene mot individuelle helsebehov og leveringstjenester blir mer fleksible.

Det tippes også at menn i større grad enn før vil lære seg å lage mat på kurs skreddersydd for dem, og at det vil bli vanligere med kostholdsbistand for eldre ved innkjøp.

Å gå ut og treffes til sosiale måltider er fremdeles noe som verdsettes høyt, men i 2030 tror flere at det kanskje vil være like naturlig å møtes på en digital plattform som å møtes fysisk, og slarve over lunsj og kaffe på skjermen.

Teknologisk bistand
Ikke uventet, særlig etter koronaperioden, tror forskerne at digitale løsninger i 2030 har fått enda flere brukere blant de eldre, teknologi som kan få dem til å føle seg sikrere og hjelpe dem å huske.

Et «tenkende kjøleskap» som passer på at man ikke handler for mye eller har mat som går ut på dato blir liggende blir også nevnt som sannsynlig.

Samtidig er det ikke noen særlig tro på at eldre kommer til å ha en robot som hushjelp – det er fortsatt science fiction i 2030.

Fakta om eldrebefolkningen i Norge

* Tydelig aldring, lavere befolkningsvekst samt flere og eldre innvandrere påvirker befolkningsutviklingen i Norge.

* I 2019 var kvinnene som døde i gjennomsnitt 82,2 år, mens mennene bare ble 76,5 år. Den vanligste alderen å dø ved , er betraktelig høyere. Den var på hele 91 år for kvinner og 88 år for menn i 2019.

* Forventet levealder ved fødsel, som skiller seg klart fra gjennomsnittlig alder ved død, har aldri vært høyere enn i 2019. For gutter er den 81,2 år, for jenter 84,7 år.

* I fjor var det ifølge Statistisk sentralbyrås tall litt under 42.000 beboere over 67 år på institusjon i Norge, nesten 24.000 eldre i omsorgsbolig.

* Det var i 2019 mer enn 800.000 personer over 67 år i norge, og nesten 200.000 hjemmeboende over 67 år mottok helsetjenester og praktisk bistand.

* 3 av 10 over 80 år brukte hjemmehjelpstjenester i 2019

* I 2030 vil det første gang være flere personer over 65 år enn barn i Norge, og økningen vil fortsette.

* Antallet personer som er 70 år eller mer øker fra dagens 670.000 til rundt 1,4 millioner i 2060. Antallet som er over 80 år vil tredobles før 2060, antallet som er over 90 år nær femdobles.

* Det er meningen at de eldre skal bo hjemme så langt det lar seg gjøre og i så liten grad som mulig trenge opphold på sykehus eller institusjon.

* Blant hjemmeboende eldre som er syke er forekomsten av underernæring tidligere anslått til å være rundt 10 prosent, mens underernæring hos pasienter i sykehus og sykehjem varierer mellom 10 og 60 prosent.

(Kilde: Befolkningsframskrivingen juni 2020, SSB , «Vi blir stadig eldre» – SSB 2020 og Helsedirektoratet )

  •  
  •  
  •