Neil Young, illustrasjonsbilde. 6. juli 2018. / AFP PHOTO / Alice Chiche
Del saken
  •  
  •  
  •  

For tre uker siden sveipet vi innom Nirvana, som var de første fra Seattle i den såkalte «grunge-bølgen». Men denne bølgen hentet inspirasjon fra Canadas største låtskriver og folkehelt: selveste Neil Young.

Jeg så Neil Young på Kalvøya på 90-tallet, da hadde han Pearl Jam som oppvarmingsband (!). Han stilte angivelig opp på scenen i «Young Neils» T-skjorte, tribute-bandet til Lars Lillo-Stenberg, Per Vestaby og Jørn Christensen (mer om disse senere).

Muligens kunne det passet bedre med «Keep on rocking in the free world» i denne spalten. Andre ville sikkert valgt noe helt annet. Men jeg velger «Hey hey, my my» – for den peker både bakover og fremover: det er en hyllest til både Elvis og punken, og en åpning for grunge. Uansett: en fantastisk låt som står fjellstøtt i rockens historie:

The King is gone, but he is not forgotten
This is the story of Johnny Rotten
It´s better to burn out, then to fade away
The King is gone, but he is not forgotten

Oppdatering: Min opprinnelige film er nå utilgjengelig, her er link til en god versjon. For en akustisk versjon, sjekk denne.

 

  •  
  •  
  •