Containere lastes av. Foto: Oscar Jørgensen

Oskar Jørgensen, som driver et rehabiliteringssenter for funksjonshemmede i Thailand har en del kritikk mot bl.a. Oslo kommune og Akershus Fylkeskommune.

Når Xstra snakker med ham har han følgende innvending på direkten:

– I følge  informasjon jeg sitter med så kastes og destrueres ca 3.600 billass med fullt brukbart utstyr  for funksjonshemmede hvert år. Det gjelder rullestoler, rullatorer, dusjstoler og dostoler. Dette gjelder bare for området Oslo/Akershus. Det samme skjer over hele landet.

Dette er fullt brukbart utstyr. Oscar Jørgensen har derfor startet den ideelle organisasjonen Helping Hand som de siste fem årene har sendt åtte containere fullastet med hjelpemidler til fattige i Isaan, Thailand. Alt skjer i samarbeid med lokalt helsevesen.

– Er det ikke dyrt å sende dette utstyret fra Norge til Thailand?

– Tvert i mot. Skulle vi kjøpt en ny men gammeldags rullestol her i Thailand ville prisen pr. enhet vært rundt 1200 kr. Mens når vi sender helt brukbart utstyr fra Norge, som allikevel skal kastes, så er prisen inkludert transport omtrent 72 kr pr. enhet.

– Hvordan er dette organisert, praktisk og økonomisk?

– Vi har en tidligere bonde som hjelper oss i Norge, han samler inn utstyr fra ulike hjelpemiddelsentraler i Buskerud. Låven hans fungerer som lager. Når han har nok utstyr til å fylle en container, så gir han beskjed til oss. Vi bestiller container hjem til tunet hans, den fylles opp med utstyr og sendes deretter til oss i Thailand.

Mange lokale krefter bidrar. Foto: Oscar Jørgensen

– Har dere mottatt noen form for offentlig støtte?

– Alle våre henvendelser til Oslo kommune og Miljøpartiet de Grønne har blitt avslått. Til tross for at dette er resirkulering av beste sort. Derfor er alle kostnader dekket av privatpersoner.

– Hvordan sikrer dere at hjelpen kommer frem til de som trenger den mest?

– Vi har sendt containere til Thailand i fem år. Lokalt får vi masse hjelp av norske menn som er gift med thaier og bor i Isaan-området. De kjører rundt med utstyret til små landsbyer i små lastebiler, og betaler alle kostnader selv. Utdeling av utstyr håndteres av det lokale helsevesen og lokale myndigheter, som kjenner behovet best.

– Hva slags utstyr er det størst behov for?

– For det første foretrekker vi rullatorer fremfor rullestoler, det hjelper de gamle til å opprettholde en viss styrke, og dermed holder de seg på beina noen år ekstra. Belastningen for familien er også mindre, siden de slipper å trille rundt på de gamle i rullestol.

– For det andre: enkelt utstyr som en dostol har en utrolig verdi! Toalettene er som regel bare et hull i bakken, og det er vanskelig for de mest skrøpelige å holde balansen. De må derfor hjelpes av familiemedlemmer. Med en dostol klarer de seg selv, noe som gir en mye større verdighet.

Oskar Jørgensen understreker at de ikke samler inn penger, men utstyr som allikevel skal kastes. Potensialet er enormt – også utenfor Thailand. Helping Hand har fått henvendelser fra Kambodsja og Laos. Dette er land med et stort antall funksjonshemmede pga. alle minene som fortsatt lemlester folk.

– Vi kan gjerne utvide vårt hjelpearbeid. Men da trenger vi økonomisk støtte fra det offentlige eller andre frivillige. Vi kan sørge for mottakerapparat. Norske menn er klare til å bidra både på Fillipinene og i Kambodsja.

– Hva med de store hjelpeorganisasjonene, har dere kontaktet disse?

– Vi har kontaktet mange av disse organisasjonene, som har ledere med millionlønn og store budsjetter. Ingen har vist noen interesse. Det beste hadde vært et samarbeid med offentlige myndigheter. Vi kan gjøre så uendelig mye mer. Men vi må få dekket inn de utgiftene vi har – og det handler altså kun om transportutgifter!

Du kan lese mer på Oscar Jørgensens blogg.