Framtidens språkkurs? Tenk om kunne man brukt formiddagsluren hver dag noen uker før avreise på å utvide vokabularet sitt på språket som snakkes på feriedestinasjonen? Bokstavelig talt en drømmesituasjon. Illustrasjonsfoto: Thomas Brun / NTB scanpix
Del saken
  • 7
  •  
  •  

For første gang har forskere vist at vi kan tilegne oss ordforråd fra et helt nytt språk mens vi er i dyp søvn, og finne dem i minnet etter at vi våkner.

Tiden i drømmeland har blitt sett på som lite produktiv og ett spørsmål har stått sentralt i søvnforskning: Kan man bruke tiden man sover til å læring, for eksempel et helt nytt språk? Flere søvnforskere har tidligere tvilt på det, men nå mener et tverrfaglig team ved universitetet i Bern i Sveits at det er mulig.

Testpersoner som sov på dagtid fikk lest opp et utvalg gloser, alle store eller små objekter som hus, elefant, nøkkel og kork, fra et fiktivt språk med tilhørende oversettelser. Ordene ble lest opp flere ganger. Under spesifikke faser av dyp søvn ble det dannet minneformasjoner i hippocampus, hjernens kanskje viktigste minnebank.

Etter at de ble vekket, fikk personene de nye ordene lest opp for seg i våken tilstand og klarte i stor grad å plassere dem i ulike kategorier etter størrelse.

Testpersonene klarte med andre ord å hente fram fra minnet assosiasjoner til flere ord på et helt nytt språk som de ikke kunne før de tok seg en lur tidligere på dagen.

Spennende og viktig
Professor Katharina Henke ved institutt for Psykologi ved Universitetet i Bern har ledet forskningssamarbeidet «Decoding Sleep» sammen med Marc Züst og Simon Ruch. Hun spår at forskning på hvordan man kan dra nytte av læring under dyp søvn, vil bli et tema i årene som kommer. Det vil også bli et tema hvilke konsekvenser det vil kunne få å tilføre hjernen informasjon i ubevisst tilstand.

Søvnforsker Bjørn Bjorvatn er leder og professor ved Nasjonalt kompetansesenter for søvnsykdommer ved Haukeland universitetssjukehus i Bergen.

– Dette er spennende resultater, som igjen viser at søvn er veldig viktig. Her viser forskningen betydning for hukommelse og læring, og flere andre studier har også vist viktigheten av søvn for en rekke forskjellige funksjoner, sier han til NTB.

Samme sted
Testresultatene er publisert i forskningstidsskriftet «Current Biology». Medforfatter Marc Züst finner det spesielt interessant at da testpersonene skulle assosiere noe til de fremmedspråklige ordene, ble minnene hentet fram fra samme område i hjernen som minner lagret ved læring i våken tilstand, hippocampus.

– Disse hjernekonstruksjonene ser ut til å forme minner, uavhengig av tilstanden av bevissthet – ubevisst under dyp søvn eller bevisst mens man er våken, sier Züst.

En av de andre forskerne på prosjektet, Simon Ruch, mener resultatene viser at også avansert læring er mulig under dyp søvn.

Langt fram
Det er imidlertid lenge igjen til man eventuelt kan legge seg til rette i horisontalen og lære seg et språk flytende mens man sover. Bjorvatn i Bergen minner om at man likevel bør ta til seg at forskningen atter en gang viser betydningen søvnen har for at kroppen skal fungere.

– Tenk over hvor mange som ikke prioriterer å sove nok. Det har konsekvenser. Kanskje noe å tenke på, når man om kvelden heller velger å være våken en time ekstra – i stedet for å prioritere søvn, sier han til NTB.

Fakta om søvn

* Tilstand der kroppen er i dyp hvile, energiforbruket er redusert og kroppens bevegelser og intellektuelle funksjoner nedsatt.

* Som følge av nedsatt fysisk og mental kapasitet vil man i mindre grad vil reagere på sansestimuli som lyder, lys og berøring.

* Reaksjon på sansestimuli avhenger av hvor dyp søvnen er, hvor kraftig stimuli man utsettes for og om slike er jevne eller kommer plutselig.

* Søvnen inndeles ofte i fem stadier hvor synkronisert søvn, uten øyebevegelser og drømmer, utgjør de fire første og drømmesøvnen, såkalt REM-søvn, det siste. Stadiene gjentas flere ganger gjennom natten.

* Drømmesøvnen utgjør rundt 20 prosent av en normal natts søvn hos voksne.

* Omtrent en tredel av menneskets liv brukes til søvn, og ingen vet egentlig helt hvorfor det er nødvendig.

* Det er helt klart at tilstrekkelig søvn kan være en viktig faktor for blant annet å føle velvære, for følelsesmessig balanse, for bedre å tåle ulike belastninger og smerter og for konsentrasjonsevne. Hvordan søvnen egentlig bidrar, er ikke sikkert.

* Ifølge enkelte teorier er søvnen nødvendig for å videreutvikle inntrykk fra våken tilstand. En bearbeiding av dagens opplevelser, sortering av informasjon, lagring av informasjon i hukommelsen og dannelse av nye forbindelser i hjernen må muligens skje uforstyrret og i ro.

*Forskere har lenge stilt spørsmålet om hjernen kan fylles opp med kunnskap og lære ting mens man sover, som man senere kan dra nytte av.

(Kilder: Snl.no, Norsk Helseinformatikk og T. Andrillon mfl.: «Formation and suppression of acoustic memories during human sleep».)

Fakta om læring under søvn

* De siste 20 årene er det flere ganger påvist at mennesker kan ta til seg ny informasjon mens de sover, men det gjenstår å bevise at det er mulig å lære noe avansert og dra nytte av det i våken tilstand.

* I 2019 har sveitsiske forskere for første gang vist at språklig informasjon, i form av ord på et fremmed språk med tilhørende oversettelser, kan lagres i hukommelsen under dyp søvn der hjernebølgene er langsomme og når hjernen er i aktiv modus. De viste også at assosiasjoner til ordene kan hentes fram fra minnet i våken tilstand.

* De 75 tyskspråklige personene som var med på eksperimentet visste ikke hva de skulle testes for, kun at de skulle forskes på mens de sov. Kun 41 av dem nådde så dyp søvn som skal til for at de langsomme bølgelengdene i hjernen opptrer og et minne kan formes.

* 40 fiktive ord med tysk oversettelse ble lest opp for dem fire ganger. For eksempel ble det tyske ordet for «hus» oversatt til det fiktive ordet «tofer», ordet «kork» var «aryl», «elefant» var ̣«guga». Da de våknet ble de fiktive ordene lest opp og testpersonene skulle svare på om dette var et objekt som fikk plass i en skoeske eller ikke.

* Selv under dyp søvn bytter hjernen mellom aktiv og inaktiv modus hvert halve sekund. Resultatene viser at sjansen for at testpersonene fikk korrekte svar på testen da de var våkne, økte med antall ganger de hadde fått lest opp ord mens hjernen var i aktiv modus under dyp søvn.

  • 7
  •  
  •