Hvis du bruker menskopp slipper du klimaskam. Men det er tidkrevende. Foto: Pixabay
Del saken
  •  
  •  
  •  

– I disse dager renner feeden min over av reklame for menskopper og sanitetsprodukter til gjenbruk, og det er særlig jenter på min alder som er målgruppen.

Dette skriver skoleeleven Astrid Hovland i en kronikk i NRK Ytring. Den unge damen er oppgitt, og vil ha mensen uten klimaskam.

Hun forteller om våre bestemødre, som brukte timesvis på å vaske hjemmesydde bleier og engangsbind, og hvor frigjørende det var for kvinner med engangsbind og tamponger.

– Den nye kjøpsatferden skal utløses med klimaskam over at vi som kvinner belaster miljøet med biologien vår. For i reklameretorikken står miljøargumentet sterkere enn hensynet til jenters tidsbruk og hygiene, skriver hun.

Hun viser blant annet til en artikkel i Bistandsaktuelt fra 2015, som hyller jenter i Etiopia for sin miljøvennlige løsning på det månedlige problemer. I artikkelen står det blant annet:

«Kyllingfjær, spon og tørkede maiskolber – det må noen jenter bruke når de har mensen. Men hva med søppelberget hvis alle kvinner bruker bind og tamponger? Våre afrikanske søstre har skjønt det: kopp, svamp og gjenbruk er tingen.»

Les også: Plenen din er rasistisk og klimafiendtlig

Infeksjoner

De klimavennlige løsningene medfører fare for infeksjoner, noe artikkelen også nevner.

– Det er en konflikt mellom kvinners menstruasjonshygiene og miljøtrusselen hvis hele verden skal bruke engangsbind og tamponger. Det gjelder for alle verdens kvinner, ikke bare de som lever i fattige land, sier Madeleine Fogde ved Stockholm Environmental Institute.

Astrid Hovland er tydelig:

– Jeg vil ikke gå rundt med tørkede maiskolber eller kyllingfjær!

Hun nevner også at TV2 nylig gjennomførte en test av såkalte miljøvennlige mensprodukter, som menskopp, sjøvamp og gjenbruksbind. Særlig sjøsvamp fikk gjennomgå, de måtte nærmest «graves» ut etter bruk.

Ressurskrevende

– Å vaske og koke menskopper og sjøsvamp er ressurskrevende for alle som ikke kan overlate det til au pairen. Det er ikke frigjørende å bruke tid på å vaske, og det er ikke frigjørende å gå fra umerkelig tamponger til engangsbind som er så tykke at de er vonde å sitte på.

– At dette er mulig i 2019 skyldes et debattklima der likestillingsspørsmål er i ferd med å bli usynliggjort på bekostning av miljøargumenter, og hvor det er mulig å bygge opp en ny type skam rundt mensen.

Så da er spørsmålet bare: Hva er det neste som skal gi oss klimaskam?

  •  
  •  
  •