Forfatterens eget foto.
Del saken
  •  
  •  
  •  

Det er med en viss form for vemod jeg henter frem hårtrimmer jeg fikk av min datter for mange år siden og trimmer ned kalottens siste rester for å forberede meg for sommer og sol. Det er vår i luften.

Maskinen er innstilt på 3 mm men tar ikke med seg fjonene midt på issen, så høvelen må frem og issen blir barbert.

Vel ferdig med økten studerer jeg skjeggveksten, som er blitt både grå og anselig med årene. Den som hadde hatt dette som ungdom. Vel, utenom den skallete issen da. Ikke det at det bryr meg noe. Jeg har i grunnen ikke noe forhold til det bortsett fra at skal det være der, så kreves en viss form for orden.

Hentesveis eller tupé er ikke noe som jeg anser som en løsning for mitt ego. Jeg står klart for en skallet isse kontra en hentesveis som er surret 2 ganger rundt knotten og duver en halvmeter utenfor issen i frisk bris.

Jeg minnes lagersjefen der jeg hadde sommerjobb, det var som beskrevet over. Oljet inn med brylkrem sto håret rett ut som en vimpel der han sto og dirigerte varene på plass. Jeg jobbet heldigvis på verkstedet og hadde mitt unge hår intakt.

Det var den tid. Jeg barberte overleppen i et vagt håp om at det en gang skulle gro ut en bart der en plass. Men dunene forble der de var, knapt nok synlige. Sukk, ungdommens håp og idealer er manndommens tapte idol.

Tenke seg til å måtte slippe å barbere seg hver eneste J… dag. Og ikke bare det.
Når hårene forlater issen så må dere ikke tro de forsvinner. Neida de forflytter seg bare.

Nesehår gror som ugress, og i ørene skulle en tro det var dyrkbar mark. Selv på øreflippene finner jeg til min forundring noen cm lange hår til tider.

For ikke å snakke på neseryggen eller øyenbrynene. Jeg er født med det som blir kaldt monobryn, ja fandenskapet over øynene vokser i en hel sammenhengende bølgedal. Ikke det at jeg bryr meg men fandenskapet der må trimmes for ikke å se ut som et buskas på ville veier.

Men en glede er det med barberingen og. Vel å merke om man gjør det «The Old Fashion Way». Følelsen av å barbere seg med en barberkniv så sylskarp det er mulig å få den. Godt innsmurt med barbersåpe fra kosten fra min far setter jeg bokstavelig talt kniven på strupen.

Etter endt økt vaskes restene av med godt varmt vann og følelsen er ubeskrivelig.
Det er vår i luften…

  •  
  •  
  •