Det er ikke slik at kvinner er mest utsatt for netthets. Tvert i mot, iflge forskere ved Oslo Met. Pixabay
Del saken
  •  
  •  
  •  

Menn hetses oftere for sine meninger, mens kvinner opplever mer kjønnet hat. Kvinner trekker seg også oftere fra debatten.

Dette ifølge en analyse av tidligere utførte befolkningsundersøkelser, utført av Audun Fladmoe og Marjan Nadim. De er forskere ved Institutt for samfunnsforskning (ISF) i Oslo.

De siste årene har trusler og hets mot kvinner fått stor oppmerksomhet i media og politikken. I en artikkel i Kilden får forskerne spørsmålet:

– Er ikke netthat et kvinneproblem?

– Når vi ser på befolkningen generelt finner vi ikke denne kjønnsforskjellen, forteller Fladmoe.

Marjan Nadim og Audun Fladmoe: Menn er mer utsatt for hets enn kvinner. Foto: ISF

Kvinner og menn er utsatt for ulike typer hets. Kvinner utsettes typisk for mer kjønnet og seksualisert hets. Menn blir trakassert for meningene sine, noe som fører til at menn blir mer forsiktige med å uttale seg på nettet. Dermed blir trakassering en trussel mot ytringsfriheten, som er en forutsetning for et velfungerende demokrati og en god, offentlig debatt.

– Det ideelle i et demokratiske perspektiv er selvsagt at alle ytringer kommer frem i den offentlige debatten, og minoriteter ser ut til å være spesielt utsatt. Vi vet for eksempel at LHBT-personer opplever spesielt mye netthat, forteller Fladmoe.  Men han minner om at kun et mindretall opplever netthat, det handler om mellom 5 og 20 prosent, avhengig av hvilken gruppe du tilhører.

Fladmoe definerer ikke hva som kan karakteriseres som netthat. I dagens debatt er det jo unektelig slik at mange tolker ytringer i verste mening, og på den måten bryter med Arne Næss sine prinsipper for god og saklig meningsutveksling.

Sosiale medier er verst

– Mainstream sosiale medier, som Twitter og Facebook, har også retningslinjer for netthat og folk kan utestenges hvis de bryter disse. Men her er problemet blant annet at retningslinjene ikke er særskilt tilpasset enkelte lands lovverk og at de også kan fremstå som uklare, forteller Fladmoe.

Studien viser til at trakassering rettet mot grupper har større konsekvenser og gjør mer vondt enn andre former for trakassering. Dette er identitetspolitikk i et nøtteskall: Hvilken gruppe du tilhører bestemmer hvor stor rett du har til å føle seg krenket.

Her er det stor uenighet. Det virker som om de fleste mener at hets motivert av ting man ikke har mulighet til å endre, som f.eks. rase, kjønn og legning, er spesielt ille. Men den venstrevridde ytringsfrihetsforkjemperen Timothy Garton Ash er helt uenig.

I sin fabelaktige bok Free Speech – Ten Principles for a Connected World skriver Ash at vi må lære oss til å heve oss over slike krenkelser. Hvis du er mørkhudet, og noen hetser deg på grunn av hudfarge, er det jo den som hetser som burde skamme seg, ikke den som blir utsatt for slik hets. Hvis du er homo, og noen kaller deg «jævla homo», så gjelder det samme prinsippet.

I så måte mener Ash at det er langt verre om man kaller noen rasist, nazist eller for den saks skyld stalinist. Dette er anklager om pur ondskap, at man rett og slett er et dårlig menneske. Nettopp slik hets blir menn utsatt for, i større grad enn kvinner.

– Studien viser tydelig at en bør være forsiktig med å hevde at kvinner alltid er det største offeret, sier førsteamanuensis Karoline Andrea Ihlebæk ved OsloMet, som mener vi ikke må undervurdere den negative virkningen hatretorikk og trusler kan ha også på menn.

Studien hevder at kvinner reagerer sterkere på hets. Dette høres litt gammeldags ut, som om kvinner er noen skjøre vesener som ikke tåler kritikk. Dette passer ikke inn i postmoderne idéer om kjønn som sosiale strukturer. Ihlebæk protesterer:

– Selv om frykt åpenbart kan spille en rolle, kan det også være andre faktorer som fører til at kvinner trekker seg tilbake etter å ha opplevd å bli trakassert på nett. Kanskje kvinner rett og slett ikke orker å bruke tid på debatter som oppleves som ubehagelige og fordummende?

Onde tunger vil nok kunne påstå at Ihlebæk her kan virke krenkende, med sin antydning om at menn har større toleranse for «fordummende debatter» enn kvinner.

  •  
  •  
  •