Photo by Historia/REX
Del saken
  •  
  •  
  •  

Niccolò di Bernando dei Machiavelli ble født i Firenze i 1469 og døde i 1527. Han regnes som en av renessansen mest berømte, og er kjent for boken «Fyrsten».

Det er en lærebok i hvordan en hersker skal forvalte sin makt på best mulig måte. Mye av det han skrev dengang er like aktuelt i dag.

Machiavelli anså gud som et praktisk redskap, noe som var skapt av mennesket. Troen på en guddommelighet disiplinerer undersåttene og danner et solid fundament for en fyrstes makt. Men utover det så inneholder ikke boken noen etikk, slik som var vanlig antikkens litteratur om den perfekte statsleder. Her skiller Machiavelli seg ut, han beskriver realpolitikk. Fyrsten skal ikke være et ideal, han skal være amoralsk og i valget mellom å bli fryktet og elsket, så er det mest hensiktsmessig å bli fryktet.

Les også: Friedrich Nietzsche – Gud er død!

Fyrsten må ha løvens styrke og revens sluhet, løven jager ulvene mens reven oppdager fellene. En fyrste må skjule sine tanker, og være nådeløs hvis det er nødvendig. Men Fyrsten må forholde seg til visse spilleregler, slik som å ikke gå etter pengene til folk. En kan forsone seg med farsdrapet, men ikke beslaget av farsarven. En fyrste kan love mye, men han er ikke forpliktet til å holde noen av sine løfter.

Machiavellis ideal var ikke en diktator, men en som kunne skape fred og velstand for sitt folk. Hvis forholdene lå til rette, så ville demokrati være det beste. Han hadde erfaring fra styret i hjembyen Firenze, der var det endeløse intriger og maktkamper som skapte ustabilitet og ondt blod. Dette hadde pågått i århundrer, Dante kom også fra Firenze og han skrev «Inferno – Den guddommelige komedie» i landflyktighet to hundre år før.

Les også: Dantes helvete – den gudommelige komedie

Boken er skrevet som en tale til en kommende fyrste og er en håndbok i realpolitikk. Machiavelli kjenner styre og stell i sin hjemby. Han forklarer spillet. Noen kaller han kynisk, men han kommer med noen betraktninger som er verdt å ta med seg på veien. Slik som den første metoden for å vurdere en leder er å se hvem som er rundt han. Eller den eneste måten å unngå smiskere er å lære folk at fyrsten respekterer de som forteller den hele og fulle sannhet. Den som ønsker at folk avlyder, må også vite å kommandere. De fleste ser rollen fyrsten spiller, men det er få som gjennomskuer hvem han egentlig er. Skal en erobre et nytt området, så bør fyrsten selv bosette seg der og lede styringen. Om ikke det lar seg gjøre, bør han sette inn en av sitt eget kaliber.

  •  
  •  
  •