Braathen Safe veteranfly DC-6. Foto: Carina Johansen / NTB
Del saken

Ludvig Braathen ble født i 1891 på en liten gård utenfor Drammen. Han ble en av pionerene innen norsk luftfart og bygde opp flyselskapet Braathens SAFE. Det ledet han fra starten i 1946 til sin død i 1976.

Etter en kort skolegang fikk han jobb i shipping og i 1926 startet Ludvig Braathen sitt eget rederi. Det var Det fjerne Østen som lokket og han seilte sine skip til Kina. Men det var luftfart som fanget hans interesse. Allerede i 1936 fikk han avslag på å etablere en rute til New York. Myndighetene mente det var umulig.

Så kom krigen, og etter den freden. Da ble Norge styrt av Arbeiderpartiet. De ville samle all luftfart i ett selskap, Det Norske Luftfartsselskap (DNL). De ville også samarbeide med Sverige og Danmark. Det som etter hvert ble til Scandinavian Airlines (SAS). Arbeiderpartiet ville også ha med rederiene. Men Braathen ville heller starte sitt eget og i 1946 oppsto Braathens South-American and Far East Airtransport (SAFE). 

 

Han så fremdeles mulighetene i Det fjerne Østen og kopierte skipsfarten inn luftfarten. Rutens endelig mål var Hongkong, men det tok flere dager og flyet mellomlandet i store byer. Passasjerene som skulle videre ble innlosjert på hotell, der fikk de middag og gjerne noe til kaffen, så en god natt søvn i en myk seng. Neste morgen ble det frokost og en flyreise til neste by. Det kunne ta opptil fire dager til Hongkong med Braathens SAFE. 

Men Arbeiderpartiet mente at dette var passasjertrafikk og i strid med deres krav om at flyreiser skulle være monopolisert. De gikk så langt for å stoppe Braathens SAFE at Statsminister Oscar Torp stilte kabinettspørsmål i Stortinget. Da ble det stopp med Braathens SAFEs til Den fjerne Østen.

Ingerid Stegen fra Bodø ble både overrumplet og overrasket da hun som passasjer nummer 10 millioner ved Fornebu i 1996 ble møtt av et fulltallig pressekorps og representanter fra både SAS og Braathens Safe. (NTB-foto Morten Holm)

Arbeiderpartiet ble ikke kvitt Ludvig Braathen så lett. Det islandske flyselskapet Loftleidir hadde konsesjon, men de manglet både fly og erfaring. Noe Braathens SAFE kunne tilby. De holdt prisen så lavt at det var plagsomt for monopolvirksomheten SAS og deres ruter over Atlanterhavet.

SAS hadde monopol på innenlandsruter. Men de var mest opptatt de lønnsomme, og det gav Braathen en åpning. De fleste byene hadde ikke flyplass og transporten gikk med sjøfly. I 1952 begynte Braathens SAFE en prøverute Stavanger–Tønsberg–Oslo, og like etter en Oslo–Trondheim. Det åpnet for at Braathens SAFE fikk de rutene som SAS overså. Ludvig Braathen var mye rundt i Norge og snakket varmt om å bygge flyplasser. I 1960-årene ble Braathens SAFE et flyselskap med ruter i Norge og charterflygninger til Syden. 

Braathens SAFE var hans firma og han omtalte det som «jeg». Han var opptatt av sine ansattes beste, men samtidig var han krevende og forlangte mye. Han var sjef til det siste, selv om sønnen Bjørn tok over. Ludvig ble som en syvende far i huset.

En epoke i norsk luftfartshistorie tok slutt i 2001 da Braathens ble kjøpt opp av SAS.