OSLO 1952; Trompetist og sanger Louis Armstrong (1901-1971) ga en forrykende konsert i Colosseum kino i Oslo og bidro dermed sterkt til at jazzfeberen bredte seg i hovedstaden på 50-tallet. FOTO; SVERRE A. BØRRETZEN / AKTUELL / SCANPIX
Del saken
  • 3
  •  
  •  
  •  
  •  

En av mine tidligste musikkminner er lyden av Louis Armstrongs hese stemme. Min far var svært begeistret for den amerikanske trompetisten og vokalisten. Jeg husker ennå hvor fornærmet han ble da jeg, som bare var en 8-9 år, sa: 

– Elvis synger mye finere!

Min far ble mørk i ansiktet og mumlet noe av typen «du aner ikke hva du prater om!», og over 40 år siden må jeg innrømme at han hadde et poeng.

Armstrong hadde en lang og begivenhetsrik karriere, og det blir for plasskrevende å gå gjennom alt her. Men jeg vil nevne to ting: For det første var han en av de første artister som oppnådde virkelig stor popularitet på tvers av raseskillet, og kan på den måten sies å hatt en samlende kraft.

Samtidig kom etterhvert en ny generasjon jazzartister på banen, folk som Miles Davies og Charlie «Bird» Parker, som på mange måter avviste Louis Armstrong som en anakroisme, en godmodig fjott, en Onkel Tom.

Men Louis Armstrong var en genial musiker og en svært uttrykksfull vokalist. Spesielt rytmikken i vokalen hans imponerer fortsatt, her er det mye å lære for alle unge som drømmer om å delta i Idol.

Mitt valg er en låt komponert av Kurt Weill med tekst av Bertolt Brecht, og var et av innslagene i Tolvskillingsoperaen.

Det er ikke bare Nick Cave som kan synge Murder Ballads. Her er Louis «Satchmo» Armstrong med Mack the Knife:

 

  • 3
  •  
  •  
  •  
  •  
annonse