Borgermester Sadiq Khan innførte reklameforbud for junk food. Nå møter han på utilsiktede konsekvenser. REUTERS/Peter Nicholls
Del saken
  •  
  •  
  •  

I slutten av februar innførte London forbud mot reklame for såkalt «junk food» på T-bane og busser. Men det viste seg raskt at Sadiq Khans hjertebarn var lite gjennomtenkt, ifølge The Spectator.

Londons muslimske borgermester har tidligere forbudt reklame med lettkledde kvinner, noe som av enkelte ble sett som en tilpasning til islamske kleskoder, mens andre hyllet det som en seier for feminismen. Denne gangen er det altså reklame mot junk food som forbys.

Problemet er bare at det ikke finnes noen juridisk definisjon for junk food. Alle forstår jo at det Khan egentlig er ute etter er å forhindre McDonalds og lignende kjeder fra å markedsføre sine produkter.

Men det kan han ikke skrive direkte i teksten til lovforslaget. Det ville trolig vært ulovlig, og kunne medført gigantiske søksmål. Dessuten ligger det en eim av snobberi rundt hele saken, hvis man peker ut nettopp slike spisesteder som har en stor andel av sine kunder fra de med lave inntekter.

Det er heller ikke lett å definere hva som er sunn og usunn mat. Spør man fjorten eksperter får man sannsynligvis fjorten ulike svar.

Typisk byråkratisk ikke-løsning

Løsningen som ble valgt var en slags tabell som fikk navnet Nutrient Profiling Model. De matproduktene som har høyt innhold av fett, salt eller sukker defineres som HIFSS (High in fat, salt or sugar), og rammes av reklameforbudet. Dette er nokså tilfeldig og subjektivt, men i alle fall konsekvent.

Så det er ikke uten skadefryd at The Spectator rapporterer at en av de første som rammes av forbudet er den organiske og økologiske leverandøren Farmdrop.

Farmdrop beskriver seg selv som «en etisk grossist som leverer deilig mat direkte fra lokale bønder, og spesialiserer seg i organiske produkter». De leverer matvarer hjem på dørene til sine abonnenter.

Organisk mat inneholder også fett og salt!

Men selv organisk bacon og etisk smør inneholder fett. Og siden Farmdrop hadde laget en reklame som viste en smilende familie motta en levering av organiske lekkerbiskener, deriblant bacon og smør, så ble de rammet av definisjonen HIFSS. Dermed ble de nektet å reklamere. Farmdrop laget så en ny versjon hvor de sensurerte bort smør og bacon, som så ble godkjent av matreklamepolitiet.

Sensurert utgave av reklamen for Farmdrop. Skjermbilde fra hjemmeside.

Det morsomme er at Farmdrop var entusiastiske tilhengere av forbudet, men så oppdager de plutselig at det ikke er konkurrentene som rammes. Det er faktisk Farmdrop selv som blir rammet av forbudet de har støttet.

Faktisk støtter de fortsatt forbudet. I et innlegg på hjemmesiden skriver Farmdrop at «forbudet er en god tanke, men gjennomføringen har vært klossete» og at de fortsatt støtter borgermester Khan. For, som de avslørende nok skriver:

– Vi vet alle hva slags mat det er snakk om.

Nettopp. Det er ikke mørk belgisk luksussjokolade man er ute etter, men rimelig og masseprodusert sjokolade fra Nestlé. Det er billig bacon i supermarkedene som skal rammes, ikke håndskåret, lufttørket bacon fra frittgående, organiske griser. Etc.

Det er som en kuriositet verdt å nevne at selv rosiner faller innenfor definisjonen av mat som rammes av reklameforbudet.

Spørsmålet er: Hvor mye skal myndighetene egentlig blande seg inn i? Hvor går grensen mellom frihet og full statlig kontroll? Hva med å la folk ta ansvar for egne liv? Nei, det ville vel vært for gammeldags.

 

  •  
  •  
  •