Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

VG har gjort et godt journalistisk arbeide, og gransket erfaringene etter seksårsreformen. De har snakket med både barn, foreldre og lærere. Bildet de tegner er nokså mørkt.

Intensjonen var at første klasse for fem- og seksåringer skulle være en slags blanding mellom barnehage og skole, men slik ble det ikke. Det blir alt for mye stillesitting for så små barn. Dette skaper frykt og skolevegring.

Lærerne slakter seksårsreformen, og mener at reformens intensjon ikke følges opp:

– Det første året skal ha eit klart førskulepreg, og ein må leggje vekt på læring gjennom leik og aldersblanda aktivitetar på heile småskulesteget

– Opplæringa på småskulesteget skal vere prega av tradisjonene frå barnehagen og skulen, og gi ein god overgang frå barnehage til skule.

Hele 84 prosent av lærerne mener at førsteklassingenes skoledag er for teoretisk, og 82 prosent mener dagens undervisning har forlatt intensjonene om å kombinere det beste fra skole og barnehage.

Det pekes særlig på problemer som for lange inneøkter, for mye bytting av arbeidsoppgaver (som oppleves som stressende for barna) og ikke minst: alt for lite fysisk aktivitet og fri lek.

Professor Terje Ogden mener at seksårsreformen har gjort mer skade enn godt:

– Jeg mener at skolestart for seksåringer var en feilslått reform. Vi ser jo ingen effekt av den i det hele tatt. Ungene blir ikke flinkere.

Professor Ogden peker heller på de negative konsekvensene av reformen: særlig gutter lider under det stillesittende regimet. Når de starter skolen på en problemfylt måte, er de alleredet fanget inn i en negativ spiral.

Samtidig har klassestørrelsen økt, og skolepolitikere skjønner ikke hvordan barn utvikler seg. Enkelte stiller spørsmålet:

Stjeler vi et år av barnas barndom?

Det er først i år – etter 21 år – at Stortinget velger å evaluere denne reformen, som faktisk er en av de største reformene for barns hverdag etter krigen.