Illustrasjonsfoto: Pixabay
Del saken
  •  
  •  
  •  

Lavere oppslutning blant kvinnelige velgere var en viktig årsak til Aps tilbakegang ved valget i fjor. Hos «mannspartiet» FrP økte kvinneandelen i velgermassen.

Kvinner stemmer tradisjonelt oftere på venstresiden ved norske valg, mens partiene på høyresiden har et flertall av mannlige velgere.

Dette var også tilfelle ved kommunestyrevalget i fjor, men flere av partiene opplevde en jevnere kjønnsbalanse blant velgerne sine enn ved de foregående valgene, viser nye tall fra SSB og ISFs lokalvalgsundersøkelse.

Falt markant i 2019

Ap har vanligvis en høy andel kvinnelige velgere. I 2019 var denne kvinneandelen tydelig lavere enn ved de siste valgene, selv om en overvekt av Aps velgere fortsatt var kvinner.

Flertallet av kvinner holdt seg fortsatt på den politiske venstresiden, siden de andre rødgrønne partiene hadde en sterkere fremgang blant kvinner enn blant menn.

– Ved forrige kommunestyrevalg i 2015 stemte 37 prosent av alle kvinner på Ap, mens tallet i 2019 falt til 26 prosent. Blant menn var velgertapet mindre for partiet, fra 28 til 23 prosent.

–  På borgerlig side var det en mer kjønnsjevn fordeling enn tidligere i den tradisjonelt kvinnedominerte velgermassen til KrF og blant velgerne til FrP, som siden partiet ble stiftet har hatt en overvekt av menn, forteller ISF-forsker Jo Saglie.

Artikkelen fortsetter under bildet.

ISF-forsker Jo Saglie. FOTO: Institutt for samfunnsforskning

Utdanning og alder viktige faktorer

Jo Sagli sier det er flere faktorer enn kjønn som påvirker hva velgerne stemmer.

– Utdanning er en viktig faktor, men den følger ikke klare skillelinjer mellom høyre og venstre. Ap og særlig FrP har en høy andel velgere med grunnskole som høyeste fullførte utdanning. Femten prosent av alle med grunnskoleutdanning stemte FrP i 2019, mot tre prosent av alle med lang universitets- eller høyskoleutdanning.

– For MDG var tallet nøyaktig motsatt: Femten prosent av alle med lang utdannelse og tre prosent av alle med grunnskole stemte på partiet. Også Høyre, SV og Venstre har mange høyt utdannede velgere.

Når det gjelder aldersforskjeller blant velgerne, og hvilke partier de stemmer på, sier Sagli:

– De unge velgerne stemmer i større grad på de tre partiene med den tydeligste klima- og miljøprofilen: MDG, SV og Venstre. Dette er en tendens vi også ser blant de unge i mange andre europeiske land.

– Fjorten prosent av alle velgere under 30 år stemte MDG i 2019, mens for aldersgruppen over 60 år er tallet tre prosent. FrP, Høyre og Senterpartiet gjorde det bedre blant de eldre velgerne enn de unge.

Arbeiderpartiet sanker mange innvandrerstemmer

– Arbeiderpartiet har tradisjonelt hatt høy oppslutning blant personer med innvandrerbakgrunn fra Afrika og Asia, og dette gjelder fortsatt. Samtidig ser vi at MDG vokser i popularitet blant velgere med utenlandsk statsborgerskap.

– Fjorten prosent av de utenlandske statsborgerne som stemte ved kommunestyrevalget i 2019 oppga at de stemte MDG, sier han.

  •  
  •  
  •