Født sånn eller blitt sånn? Et spørsmål man aldri blir enige om. Illustrasjonsbilde. Pixabay/bess-hamiti
Del saken
  • 109
  •  
  •  

Det er ingen tvil om at det er kjønnsforskjeller i hjernene våre. Hva de betyr vet vi imidlertid ikke. Men vi vet at det biologiske kan forandres. Og vi vet at fargene i leketøysbutikken skyldes helt andre ting enn ulike hjerner

Dette påstår en artikkel i forskning.no, som er produsert og finansiert av Kilden kjønnsforskning.no

I oktober møttes forskere fra forskjellige fagdisipliner i Bergen i forbindelse med nevroforsker og psykolog Cordelia Fines Norgesbesøk. Fine deltok selv som hovedinnleder.

− I leketøysbutikken ser vi at lekene som markedsføres mot jenter er rosa og pastellfarget, mens guttelekene har mørkere farger.
– Reklamene for gutteleketøy preges av fysisk aktivitet, konkurranse og dominans, mens reklamene for jenteleketøy viser hjemmet, venninnerelasjoner, det nære og foreldreskap. Dette er neppe nytt for noen, sier Fine.

Kritikken mot dette kan deles i tre, ifølge Fine:
− For det første innvendes det at denne segregeringen ekskluderer jenter fra positive aktiviteter og verdier som konkurranseinstinkt, fysisk aktivitet og konstruksjonsevne – og vice versa for gutter når det gjelder verdier og aktiviteter som omsorg, samarbeid og verbal kommunikasjon.

En annen hyppig innvending er at kjønnet kategorisering av leketøy gjør guttene og jentene mindre interesserte i å leke med leketøyet som ikke er «ment for dem», og dermed leker mindre med hverandre, forteller Fine.:

− Og en tredje kritikk er på et mer abstrakt nivå: Markedsføringen understreker kjønn som en avgjørende, sosial kategori, den innfører kjønnssegregerte verdener allerede i barndommen, og gjør kjønn til den viktigste sosiale skillelinjen.

Omsorg og babyfarge
I stedet for å argumentere mot innholdet i disse innvendingene, vender forsvarerne av kjønnsdelt markedsføring seg til vitenskapelige funn som underbygger at dette reflekterer henholdsvis gutte- og jentebarnas faktiske preferanser basert på deres sanne natur.

− Og det stemmer at det er tydelige forskjeller i leketøypreferansene fra barna er tre år og oppover. Det er rimelig solide, gjennomgående funn som viser at jentene velger jenteleketøy, mens guttene velger gutteleketøy.

− De forklarer for eksempel interessen for bevegelse og aktivitet med jaktegenskaper hos menn, mens jenters forkjærlighet for sosial stimuli og fargene rødt og rosa henger sammen med interessen for babyer og omsorg – et poeng som for øvrig overser at ikke alle babyer er rosa, påpeker Fine.

Antatt snarere enn bevist
Men først og fremst er det metodologiske svakheter ved flere av studiene man baserer seg på.

Fine mener ikke at det er noe galt i seg selv å forske på kjønnsforskjeller i hjernen. Problemet oppstår når forskningen blir normativ, spekulativ og metodologisk svak.

Fine trekker frem den berømte spedbarn-studien gjennomført av evolusjonspsykolog Simon Baron-Cohen – som også var en av nøkkelstudiene Harald Eia benyttet seg av i første episode av Hjernevask. Studien konkluderte med at jentebarn er mer opptatt av relasjoner, mens guttebarna er opptatt av systemer og objekter.

– Denne studien konkluderte med at jentebabyene fokuserte lengst på ansiktene de så, mens guttebabyene fokuserte lengst på en mobiltelefon som ble holdt opp. Men det er mye problematisk med denne studien, understreker Fine.

– For eksempel visste forskeren som utførte forsøket, kjønnet på babyene i flere tilfeller. Det innebærer at forventningseffekten ikke er eliminert, og er svært uvitenskapelig.

– I tillegg ble det antatt snarere enn bevist at dette reflekterte hva slags leketøy de var disponert for å like, eller hva slags egenskaper de ville få. Det er et typisk eksempel på noe som bare blir antatt snarere enn argumentert for.

Et annet eksempel på bristende metodologi er de mange undersøkelsene der barn får velge mellom typisk kjønnsdelt leketøy – maskuline leker i en haug, feminine leker i en annen, og såkalt kjønnsnøytrale leker i midten.

– I mange tilfeller har «maskuline» leker blitt populære hos mange av jentene – og dermed fått ny merkelapp og blitt kategorisert som «kjønnsnøytrale» leker i de kommende forsøkene, forteller Fine.

Forførende hjernebilder
− Det er en misoppfatning at hjerneforskere går rundt og tror at dersom man gjør funn på ett nivå, kan det automatisk overføres til tilsvarende forskjeller på andre nivåer, understreker Kenneth Hugdahl fra Institutt for biologisk og medisinsk psykologi.

Har det noe å si?
Hugdahl viser til flere studier som påviser forskjeller i hjerneaktivitet hos menn og kvinner under ulike typer oppgaveløsning.

– Dessuten er størrelsene på enkelte deler av hjernen avhengig av om du er mann eller kvinne, forteller Hugdahl.

– Men en forskjell ett sted betyr ikke at vi kan slutte oss til forskjeller på andre områder. Vi må alltid stille oss følgende spørsmål: Har det noe å si? Har det betydning for noe?

Hugdahl understreker at det ikke er tvil om at det finnes kjønnsforskjeller i hjernen.

– Og noe annet ville vært merkverdig. Men det forklarer relativt lite av de vanligste variasjonene i adferden.

Maskulin og rosa
Kjønnsforsker Kari Jegerstedt fra Senter for kvinne- og kjønnsforskning i Bergen anlegger et humanistisk perspektiv på problemstillingene.

− Innen humaniora er det viktig å historisere – ikke bare for å finne forskjellige svar på et spørsmål, men også for å finne ut hvorvidt spørsmålet er riktig stilt, sier Jegerstedt.

− Hvorfor velger jenter rosa? Historisk er ikke dette nødvendigvis tilfelle. I 1800-tallets England, for eksempel, var rosa en maskulin farge.

Jegerstedt relaterer spørsmålet om hvorfor jenter velger rosa til et spørsmål hun selv ofte får: Hvorfor menn og kvinner leser forskjellige bøker.

Kjønnsforskningsfeltet har ofte blitt beskyldt for å ikke ville ta biologiske kjensgjerninger i betraktning i analysen av kjønn.

Jegerstedt på sin side mener det er viktigere enn noensinne å oppheve skillet mellom naturvitenskap og kulturvitenskap – fordi man i stadig mindre grad kan ta biologi som noe gitt.

Historisering på laben
Hugdahl er også opptatt av å bryte ned skillet mellom naturvitenskap og kulturvitenskap, men med en litt annen vinkling:

− Dere er ikke eksperter på hjerneforskning, mens jeg og mine kollegaer ikke er eksperter på kjønnsforskjeller. Vi trenger faktisk en kjønnsforskning som kan begge deler, mener Hugdahl.

Stadig mer komplisert
Cordelia Fine ønsker også bedre samarbeid mellom vitenskapsdisiplinene velkommen, og understreker at det ikke bare er kjønnssegregerende evolusjonspsykologer som dominerer biologisk forskning på kjønn.

− Den nåværende evolusjonsvitenskapen legger i større grad enn før til grunn at alle utviklingstrinn er konstruert av en kompleks, dynamisk samhandling mellom miljø, genetisk sammensetning og nervesystem, forteller hun.

− Tidligere var denne forskningen mer orientert mot at miljøpåvirkningen bare bidro til noe som allerede var biologisk bestemt, men dette har blitt utfordret – og utfordres stadig – etter hvert som vi får stadig bedre forståelse av hjernen som organ.

  • 109
  •  
  •