Flere innvandrere vil ha bunad, ifølge NRK. Illustrasjonsbilde. Foto: Fredrik Hagen / NTB scanpix
Del saken
  •  
  •  
  •  

Nylig skrev NRK Buskerud om Walaa Abuelmagd, som med økonomisk støtte fra Facebook-vennene er i ferd med å anskaffe seg ny bunad.

Walaa er opprinnelig egyptisk, men er oppvokst i Dubai. Etter 14 år i Norge har hun slått rot i Lier i Buskerud.

– Ønsket om en bunad begynte å vokse spesielt i 2016, og grunnen til det var den vakre og nydelige talen til kongen vår. Da han sa at det ikke alltid er lett å si hvor man kommer fra, men at det man kaller et hjem, det er der hjertet ligger. Det traff det meg, sier Abuelmagd til NRK.

Trend

Ifølge NRK er det en økning i antall innvandrere som ønsker seg en norsk nasjonaldrakt. Daglig leder på Heimen Husflid, Hilde Øya, forteller at de stadig oftere har flerkulturelle kunder.

– Jeg vil si at vi har sett en økning de siste tre-fire årene. De ønsker å føle seg inkludert, og spesielt på 17. mai og ved andre store begivenheter. Med bunad er man på en måte likestilt.

Shurika i sin Telemarks-bunad. Foto: Christofer Owe/Resett

Det er selvsagt bare hyggelig at Walaa går til anskaffelse av bunad. Resett hadde selv i 2018 en innsamlingsaksjon for at Shurika Hansen skulle få sin bunadsdrøm oppfylt.

Men allikevel er det noe som skurrer. For det første: Hvor sannsynlig er det at utlendinger i stadig større antall går til anskaffelse av bunad? Bunad er svært dyrt, og det virker lite trolig at dette prioriteres høyt av en gruppe mennesker som dessverre i gjennomsnitt har svak økonomi. Det henvises ikke til noen former for statistikker. Dessuten brukes begrepet innvandrer som inkluderer svensker etc.

– Den angivelige trender virker kun skapt av velvilje i hodet til den daglige lederen som er intervjuet skriver en Facebook-venn.

Og NRK kjører saken rett ut på både nett og radio, slik at nok en gladsak om god integrering kan bidra til å forankre en ubegrunnet positiv innstilling til innvandring.

Les også: Ja, Vi elsker kun det norske flagget på 17.mai

Dette er kanskje ikke en viktig sak, men den inngår i et mønster. Vi kontaktet derfor Hilde Øya hos Heimen Husflid for en kommentar via e-post:

– Hei, jeg leste hos NRK at du uttaler at det har vært en vekst i salget av bunader til folk med utenlandsk avstamning de siste årene. Har du noe overslag om hvor mange det er snakk om, og hvor mange bunader dere selger totalt sett pr. år?

Svaret var som forventet:

– Vi fører ikke noe statistikk på hvor kundene våre kommer fra og om de har noen flerkulturell bakgrunn.

Øye kunne lagt til ar hun har merket seg en økning. Det gjorde hun ikke.

Vi kontaktet en annen bunadsbutikk:

– Vi har utenlandske kunder, men svært få. Og i de tilfellene er det som regel utlendinger som har bodd her i 25 år eller mer. Det handler ikke om de helt nye landsmenn, som har kommet de siste årene, sier Gerd-Marit fra Bunadshjørnet i Sandnes. Hun har vært der i mange år og har ikke merket noen tegn til vekst de siste årene.

For å understreke: Det er flott at innvandrere feirer 17. mai, skaffer seg bunad og viser kjærlighet til Norge. Men NRK tar et enkelttilfelle og konstruerer en trend. Dette kan derfor fremstå som en slags falsk gladnyhet, for å nok en gang fremme hvor fantastisk bra det går med innvandringen til Norge.

NRK avslutter artikkelen slik:

«Så nå trenger hun ikke være i tvil, både kongen og vennene hennes mener hun er like norsk som noen annen. I retur kommer hun til å sy et tøystykke som hun skal bære inne i bunaden med navnet til alle som bidro.»

Annonser
  •  
  •  
  •