Foto; Pixabay/ rawpixel
Del saken
  • 42
  •  
  •  

Jeg har en underlig mann som gjør underlige ting.For eksempel så begynte lyspæren på soverommet nettopp å lyse på magisk vis igjen, og han bestemte forleden dag at huset trengte en ny ruter.

Jeg ble pliktskyldig med, og nikket ivrig når han valgte. Litt som når mormor fikk seg mobiltelefon på julaften,opphisset,men uten helt å vite hva man skal foreta seg. Og sånn går no dagan.

Nå bor jeg altså med den, denne nye ruteren. Jeg har andre merkelige ting i huset også. Deriblant en dekoder som jeg enda ikke har skjønt hva slags funksjon har, og jeg har noe annet som jeg aldri før har hatt. En TV.

ikke bare en hvilken som helst tv, men en flatskjerm. Sist jeg bodde sammen med en TV var i barndommen, og det var ikke en flatskjerm, for å si det slik.

Nå høres jeg sikkert ut som en gammel dame,men det er altså ikke så ille. Grunnen for at jeg aldri har hatt TV, er rett og slett bare at TV ikke har greid å fange interessen min, jeg har lest bøker og aviser. Jeg greier bare ikke å sitte inne og glo på en boks.

Hvilket bringer meg inn på en annen merkelig vane mannen min har, for han vil nemlig se tv. Han slapper av når han gjør det. Han liker at den står og bråker i bakgrunnen. Og en annen merkelig greie er at han ønsker å se på tv med meg.

Vi skal liksom kose oss sammen, og jeg har måttet gi TV et forsøk. Og har oppdaget en del interessante ting på veien. For eksempel at 80 prosent av alt tv-innhold som lages i dag, ikke er laget for meg, av den enkle grunn at jeg synes det blir for voldsomt.

Game of Thrones måtte jeg pent gi opp,å se vold mot kvinner og barn er alt for drøyt for meg. Voldtekt, hoder som blir skåret av er ikke noe jeg greier å sitte å se på. Jeg ble deprimert av serien Jævla homo fordi jeg ble så trist av å se at homofile ble behandlet så dårlig.

Det gjorde voldsomt inntrykk på meg, og det aller meste tv-innhold som blir laget holder samme stil, uten å sammenlikne de to. Ex on the beach, CSI, og flere serier jeg har prøvd har alle vært for voldsomme, og mannen min ble nødt til å lage noen regler for tv-titting, til tross for at jeg er tjueni år.

Ikke fordi han er en dominerende alfahann som krever makt over fjernkontrollen, men fordi han er lei av å måtte avbryte kino-turer på grunn av en gråtende jente. Og jeg skjønner han godt. Så nå bestemmer mannen min tv-kvelden, og det er den eneste muligheten jeg har til å få fulgt med.

Jeg ser tv-showet Love Island fikk mye kritikk, men jeg er veldig glad for at det også lages tv for meg. Å se Tone Damli snakke med koselig dialekt er all spenningen jeg tåler, og jeg kan til og med kose meg med det.

Jeg synes det er synd at produsenter ser seg nødt til å stadig skape drøyere innhold for å stille en hunger i folket om å se utstrakt bruk av vold og drap.

Hva er egentlig så galt med litt koselig bonderomantikk? Skal grensen først gå når tv begynner å sende ekte drap? Hvor kommer denne volds-hungeren fra?

Hilsen bekymret gammel dame, 29 år.

 

Annonser
  • 42
  •  
  •