Foto: Omslag «Innafor».
Del saken
  •  
  •  
  •  

Bror Wyller er kjent som publivets poet, han er en fiende av høytidelighet og få kan utfordre hans spottelyst.

Som dikter er han et arbeidsjern, han skriver i en forrykende fart og deler det ut til bordene på puben. Diktene er humoristiske, men dog da med en anelse sort og gjerne også med en sarkastisk brodd. Han har skrevet et par dusin bøker, der selvfølgelig alle er refusert fra de etablerte. Men i hans miljø er det en ære, han har heller fått trykket opp noen kasser på egen bekostning og de selger godt på puben, i alle fall nok til å dekke dagens ølkostnader.

Bror Wyller rapper «Føkka i møkka på Løkka»..

«Innafor» begynner litt småborgerlig

I alle fall den første siden. Hovedpersonen som har fått det smigrende navnet Jan Masturbicki, ifølge forfatteren selv er det polsk for slik en tilfredsstiller seg selv med egen hånd. Det begynner med at Masturbicki besøker sin mor som bor på landet, eller Gokk som Wyller kaller stedet. Hun er glad for besøk og snakker om livet der langt vekk fra byen. På side to så kommer det frem at sønnen er tørst og trenger penger, men han våger ikke å spørre mor fordi da vil hun begynne å moralisere. Isteden tar en frem en kniv og dreper sin mor. Så finner han noen tusenlapper i skuffen og drar tilbake til Oslo.

Mr X er musiker og liker å titulere seg som bokanmelderens røde alibi. Men nå mistenker jeg han for å ha blitt mer grønn – så ille kan livet fare med mennesker. For å være positiv, han har kjøpt seg en seilbåt, men seile kan han ikke, så der blir han tvunget til å lytte til meg. Han kommer innom hytta en par ganger i året. Da blir det mye i glasset og et høyt uenighetsnivå, vel om merke om snakket dreier seg om noe helt annet enn seiling. Jeg ringte han for å ønske mannen god jul, som hør og bør endte det i at vi måtte ta en øl.

Mens vi kjempet om å snakke høyeste dukket Bror Wyller opp. Han sa med en klar stemme at denne «seileren» bare var en simpel gatemusikant, og at han selv var en ettertraktet poet.

Akkurat det der var jeg helt enig, og da fikk jeg lov til å kjøpe boka «Innafor». Wyller skulle bare ha to hundre kroner, jeg hadde beklageligvis kun hundre i kontanter, men den utfordringen løste publivets dikter elegant med at jeg kunne kjøpe en øl til han med visakortet.

Første stopp etter drapet på sin mor er en pub, der blir Jan Masturbicki sittende med en øl i hånden og tenker ut motiver som kan være «innafor» – han må finne på en god nok grunn til at han har drept sin mor. Wyller har nok lest Albert Camus «Den fremmede». Rent analytisk så går ikke forfatteren dypt ned i menneskesinnet, slik som Marcel Proust «På sporet av den tapte tid». Wyllers hovedperson er nok særdeles grunn. Det er primærbehovet som driver han frem, og det er å få mer i glasset. Så lenge han får det funderer han på hva folk vil anse som «innafor». Det er lite handling i «Innafor», det går mest i raske og skiftene tanker, der hovedpersonen forsøker å overbevise seg selv om at alt han gjør er innafor.

Masturbicki er fri for skyldfølelse, men han resonnerer seg frem til at politiet kan etterhvert komme på sporet av han. Her tar handlingen en overraskende vending. Uten å røpe for mye så forsøker han å komme politiet i forkjøpet i jakten på en skyldig. I den anledning får vi gjensyn av hans tidligere romanfigur «Politiinspektør Smør», han var så brilliant til å skrive rapporter at folk ikke hang seg opp i et eventuelt skyldspørsmål. De møtes på Botsen pub og snakker sammen over noen øl.

Bror Wyller leser dikt på en poesifestival i Kragerø.

  •  
  •  
  •