Credit: NTB scanpix Fotograf: Bendiksby, Terje
Del saken
  •  
  •  
  •  

De fleste av oss føler at tida flyr når vi har det travelt. Men hvorfor gjør den det? NTNU har skrevet en artikkel for Forskning.no for å gi oss en nærmere forklaring.

Forskning.no viser til en undersøkelse av Ignacio Polti som tar doktorgrad i nevrovitenskap ved NTNU. Han undersøkte 48 personer for å finne ut hvordan de oppfattet tid under ulike forhold. Resultatene fra det tilsynelatende enkle eksperimentet ble tidligere i år publisert i Nature Scientific Reports.

Forsøkspersonene fikk ikke vite noe på forhånd om hva som skulle skje. Først ble de plassert i et avlukke uten distraksjoner. Der fikk de se en rød prikk i midten av en skjerm. Etter en stund ble skjermen svart i 30, 60 eller 90 sekunder. Så kom prikken tilbake igjen. Deretter ble forsøkspersonene spurt om hvor lang tid prikken var borte.

– Vi fant at folk overestimerte tida når de bare hadde den å forholde seg til, sier Polti. Denne overestimeringen var stort sett stabil i ren tid, rundt sju sekunder uavhengig av lengde, altså 37, 67 og 97 sekunder. Det tydet på at tida tilsynelatende går saktere når vi bare skal tenke på den og ingenting annet.

Etterhvert fikk forsøkspersonene stadig mer kompliserte arbeidsoppgaver inne i avlukket. Istedenfor en helt mørk skjerm mellom prikkene, kom skiftende bokstaver opp på den, en om gangen.

– Vi begynte med å be forsøkspersonene trykke på en knapp når de så en bestemt bokstav. For eksempel fikk de beskjed om å trykke når bokstaven «C» dukket opp på skjermen. Dette var en ukomplisert oppgave, men likevel noe å gjøre, sier Polti til Forskning.no. Nå begynte folk å underestimere tida mellom prikkene. Selv denne enkle oppgaven gjorde altså at tida tilsynelatende gikk fortere.

Det skulle bli vanskeligere for forsøkspersonene, forteller Polti:

– Først ba vi dem om å trykke når bokstaven som dukket opp på skjermen, var den samme som den forrige. Dette ble deretter gjort enda mer komplisert. Den neste oppgaven var å trykke når bokstaven var den samme som bokstaven to plasser før. Deretter måtte bokstaven være den samme som den som dukket opp hele tre plasser før. Da det ble tre plasser mellom bokstavene, begynte det å rote seg til for folk, men dette var slett ikke det sentrale funnet.

– Jo mer av arbeidsminnet som gikk med til å løse en oppgave, desto mer underestimerte folk tida forsøket hadde tatt. Feilen ble også større dess lengre tid oppgaven tok.

Men hvorfor ble det sånn?

– Vi overbelastet arbeidsminnet til forsøkspersonene. For vi mennesker har et slags arbeidsminne, akkurat som andre dyr har. Dette er et minne som ikke er av den sorten der vi husker noe lenge. Arbeidsminnet er der for å utføre oppgaver fortløpende, forklarer Polti og fortsetter:

– En mulig forklaring er at hjernen genererer signaler i en strøm som vi kan bruke til å anslå tiden ut fra. Så lenge vi ikke har forstyrrende elementer, kan vi noenlunde anslå hvor mange slike signaler vi har mottatt i løpet av et kort tidsrom. Derfor overestimerer vi heller tida, snarere enn underestimerer den. Denne overestimeringen er altså noenlunde stabil i ren tid. Men straks vi får inn forstyrrende aktiviteter, skjer det noe.

Forskere vet ennå ikke helt hvor i hjernen akkurat dette tidsrelaterte arbeidsminnet er. Dette gjelder den umiddelbare, løpende oppfatningen av tid. Flere områder i hjernen er involvert når vi aktiverer arbeidsminnet.

  •  
  •  
  •